HOLMENKOLLEN (aftenposten.no): 22. februar 2007. Astrid Uhrenholdt Jacobsen har akkurat vært nest best på prologen i VM-sprinten. Fortsatt er hun uvitende om gullmedaljen hun skal få senere på dagen.
Hun finner frem boken om Jane Eyre og lever seg fullstendig inn i den sterke kjærlighetshistorien fra 1800-tallets Storbritannia. Konkurrenten ser på henne og smiler. «Der sitter hun og leser Charlotte Brontë».
Slik har det alltid vært med Astrid. Helt siden hun som liten ble oppslukt av bøkene til Anne-Cath. Vestly. Til bursdager og jul var det de som sto på ønskelisten.
— Jeg leste Sofies verden da jeg var 12 år, og syntes den var kjempefin. Det er jo ganske sært, egentlig, selv om jeg sikkert ikke skjønte halvparten av all filosofien der.
Fra Kollen til sykehuset
Heming-løperen leser for å koble av og leve seg inn i andres historier. Skal hun tømme hodet skriver hun gjerne. Noe av det publiserer hun på bloggen, og inni henne lever en forfatterdrøm
— Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive skjønnlitteratur. Det blir nok mer egne erfaringer og hvordan jeg har tenkt i ulike situasjoner jeg har vært i, sier hun da Aftenposten møter henne i Holmenkollen tidligere denne uken.
Her skal hun gå tremilen søndag. Samme distanse som i fjor endte på sykehuset etter et ublidt møte med en lyktestolpe langs løypen.
Hun syntes aldri synd på seg selv, og finner trøst i at fysioterapeuten spøkte med at han var glad det var henne det skjedde med.
— For du tåler jo en sånn smell, sa han. Det tar jeg som en kompliment, smiler hun.
Resten av Norge mente hun hadde fått mer enn nok. Noen uker før fikk hun sjokkbeskjeden samme dag som åpningsseremonien i OL. Broren hadde valgt å avslutte sitt eget liv.
Det er refleksjoner om livets opp- og nedturer, samt toppidrettsliv, gullmedaljer, medisinstudier og verdisyn hun en dag håper å formidle mellom to permer.
Det rette prosjektet
En som heier på forfatterambisjonene er hennes gode venn Hans Olav Lahlum. Han kaller skiløperen en veldig skrivefør person, og blir på ingen måte overrasket om det kommer en bok fra henne i løpet av noen år.
— Det gjelder bare å finne det riktige prosjektet for henne. Da kan det bli virkelig, virkelig bra.
Akkurat det mener Jacobsen er det vanskeligste. Hun har mange ideer hun synes er bra, utfordringen er å sette de sammen til en totalitet.
— Det er mange der ute som har gode ideer. Vi får seg om jeg er en av dem som klarer å sette dem ut i live, eller ikke.
Forfatteren og langrennsløperen
Litteraturinteressen og vennskapet med Lahlum gjorde at hun en augustdag i fjor sto på scenen i lokalene til Cappelen Damm.
Det var lansering for Lahlums nye kriminalroman Maurtuemorderne . For første gang hadde Jacobsen vært med som korrekturleser og kommet med forslag til forbedringer til en bok.
Nå var hun invitert for å snakke om likhetene mellom prosessene til en forfatter og en langrennsløper.
— Det er litt det samme med en konkurranse og en lansering. Du driver og jobber ekstremt hardt mot et høydepunkt. Alle andre ser bare høydepunktet, og så er det du selv som vet all innsatsen som ligger bak. Når dagen kommer og du skal levere det fra deg, blir du dømt på alt der og da.
Stor mental styrke
Mens hun ventet på sin taletid angret hun på at hun hadde sagt ja. Så bestemte hun seg for å hoppe i det. Tilbakemeldingene ble gode.
— Hun var overraskende bra. Hun er en dyktig leser og veldig artikulert. Hun hadde mange tanker rundt hva lesing betyr i et liv, og hva det betyr for en sportsutøver å ha en pause og ha et annet rom å gå inn i, sier Anne Fløtaker.
Forlagssjefen var konferansier den kvelden, og lot seg imponere av hva langrennsløperen kom med.
Lahlum var ikke overrasket.
— Hun har hele tiden vist stor mental styrke. Underveis har hun klart å si en del ting som andre toppidrettsutøvere ikke klarer. Hun er en reflektert utøver, som setter idretten i perspektiv.
Kreativ om våren
Kollen-rennet er det siste innslaget på den internasjonale rennkalenderen. Skiløperne går snart inn i en periode med fokus på restitusjon og hvile, uten et strengt treningsregime som styrer hverdagen. Jacobsen liker våren.
Da kan hun bruke mer tid på studier, og det er en periode hvor det mentale overskuddet er større og hun kan være mer kreativ.
Hun er ikke redd for at skriving skal bli nok en ting som stjeler tid og krefter fra langrennssatsingen.
— Jeg har ofte følt at jeg må forsvare at jeg kan holde på med så mye annet i tillegg til idretten.
— Jeg har kommet frem til at alt handler om motivasjon. Langrenn er nummer én her og nå, for det kan jeg ikke utsette. Men jeg har også sterk motivasjon til andre ting, og da handler det bare om hvordan du prioriterer.
Kjempegodt utgangspunkt
Gull og sølv fra Falun-VM viser at hun tilhører den absolutte verdenselite. Det til tross for at hele treningshøsten ble preget av en kropp som ikke var mottagelig for harde økter eller stor mengde. Midt i motgangen har Jacobsen hele tiden vært sikker på at hun er god nok.
— Jeg tenkte at på et eller annet tidspunkt vil også alle andre skjønne det. Jeg ser ikke noen grunn til at det skal gå dårlig neste år, sier 28-åringen, som samtidig vet bedre enn de fleste at det ikke finnes noen garantier.
— Det er det som er morsomt med livet, egentlig, at du ikke kan planlegge en dritt. Det er blanke ark til neste år, og jeg vet at jeg har et kjempegodt utgangspunkt. Jeg har ressurser til å gå veldig fort, men det finnes ingen garantier for noen ting.
Seierssmilene som smitter