Burde vi ikke nå være ferdige med dette fjellape-maset? Jo, men danskene er det ikke.

Så fort det kom på tale at Åge Hareide skulle overta som trener for det danske fotballandslaget, dukket praten om de norske fjellapene opp igjen. Ikke fra det danske forbundet, naturligvis, heller ikke fra journalistene denne gang, men fra folk flest.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Intervjuer med mannen i gata viste at det gamle inntrykket av norsk fotball står seg.Det stammer fra 90-tallet. Danskene hadde ennå ikke glemt at de var gode ti år tidligere og hadde bare forakt til overs for Drillo-fotballen. Spille fotball som de norske fjellaper? Heller tape.

Og det siste sa landslagstrener Morten Olsen så sent som siste gang Danmark møtte Norge i en kvalifiseringskamp: «Etter min mening må fotball ha elementer av skjønnhet. Jeg vil heller lide nederlag enn å la mitt lag spille som Norge»

Kjedeligere

Så må det også innrømmes at Danmark har en noe grommere internasjonal CV enn Norge.

Men i de siste årene er dansk fotball blitt kjedeligere. De tapte mot Sverige i EM-playoff, de spiller en identitetsløs fotball og deres seneste spor av suksess sto et klubblag for – FC København, trent av en norsk fjellape, Ståle Solbakken.

Mester i Brøndby

Åge Hareide har selv en dansk klubbkarriere. Brøndby tok seriegull i 2002, og Hareide var trener i det meste av sesongen. Han trakk seg i april og var ikke til stede i de siste kampene. Årsaken var svake kamper og et gjentatt krav om at han måtte gå. Motivasjonen forsvant.

Senere fortalte han om sin kones kreftsykdom og hvordan det gjorde det umulig å gjøre en god jobb. Dette har han sagt:

«Spillerne så en mann som ikke hadde sovet på dagevis, som hadde grublet og vært redd og tatt seg noen pinner og hadde tankene et helt annet sted.»

Fra minutt til minutt

Suksess i fotball er ferskvare. Det er nederlag også.

Fra 0-8 med Malmö tirsdag dro Hareide til København og forhandlet. Det danske forbundet rapporterte kl. 8.41 i dag at «denne mannen er på vei til Parken for å bli dansk landslagstrener. Og han gleder seg».

Det var illustrert med et bilde fra magen og ned, av en herre med frakk.

Tåler nok trykket

50 landskamper som spiller, sju klubber som trener, en periode som norsk landslagstrener (han var nær å ta Norge til VM 2006 og EM 2008). Åge Hareide har opplevd mye.

Nå skal han igjen skifte språk, fra svorsk til dorsk. Det er artig å høre på. Det er mye som er artig med Åge Hareide.

Men hvor morsomt blir det for ham å trene Danmark? Dette kan vi si: Det blir hardkjør, og skepsisen mot ham vil være grunnleggende, både fra presse og publikum. Om slikt pleier Hareide å si:

«Fotball er helt ufarlig».

Han vet dette bedre enn de fleste.