Den nederlandske spiller— og trenerlegenden - og min største ungdomshelt - Johan Cruyff, sa en gang at hans største øyeblikk som trener var når spillerne virkelig skjønte at de lærte noe som var av betydning for deres utvikling.

Det vil vel ikke overraske noen at fire av årets åtte kvartfinaletrenere spilte sammen i Barcelona i 1997. Klubben som er, og lenge har vært, en av de beste klubbene på spillerutvikling.

Julen Lopetegui, Porto, Pep Guardiola, Bayern München, Laurent Blanc, Paris Saint-Germain og Luis Enrique er alle trenere for hvert sitt lag i denne runden, og likhetene og tilnærmingen til fotballspillet er på mange måter helt lik. De vil diktere spillet, eie ballen, dyrke individuelle ferdigheter og pasningspill og utgangsformasjonen er som oftest 4-3-3. Alle fokuserer de på presspillet og gjenvinning av ballen defensivt, men primært dyrkes deres eget spill.

I den øvelsesstyrte norske fotballen snakkes det om å dyrke frem spillere med god fotballforståelse, men hvordan kan en fotballnasjon hvor brorparten av trenerne tenker resultat, tabell og kollektivt, lykkes med det? Og hvordan kan spillere få økt forståelse når treneren tar valgene for dem, på trening og spesielt i kamp?

Beskrivelsene av de fire ovennevnte trenerne da de var spillere kan oppsummeres med ett enkelt ord; nysgjerrighet. Ingen vil vel være overrasket over at Pep Guardiola var full av spørsmål som spiller, og han stilte spørsmål og deltok i diskusjoner med en gang temaet var fotball.

Viasat-kommentator Roar Stokke blogger for 100% Sport. Foto: NTB scanpix

Guardiola var så heldig å ha kunnskapsrike og involverende trenere, som blant annet Cruyff og engelskmannen Bobby Robson. Sammen med mange dyktige assisenter (José Mourinho) var det en kultur for å involvere spillerne i deres egen utvikling. Spillerne ble da følgelig inspirerte, og tok større eierskap i sin egen rolle og utvikling, når de skjønte at de var sin egen viktigste ressurs for fremgang. Fotball er både enkelt og komplekst. Man kan være både sterk, rask og teknisk god, men har man ikke fotballforståelse så blir man ingen toppspiller.

Forståelse av det kollektive samspillet og riktige valg og utførelse er det viktigste. Og dette er kun trenbart om spillerne blir gitt den individuelle friheten til å foreta egne valg. Det betyr at unge spillere også må få lov til å gjøre feilvalg. Trenere som avgrenser mulighetene for feilvalg for å kortsiktig oppnå å vinne fotballkamper bedriver ikke spillerutvikling. De bedriver lagsutvikling. Som er både enklere og noe helt annet.

De fire trenerne som jeg her nevner snakker om Barcelona som en klubb som ikke ser på det kollektive, men som ser på hver enkelt spiller som den viktigste ressursen for et godt lag. Det omvendte av hva mange i norsk fotball gjør, hvor det kollektive, formasjoner og taktikk dominerer før de individuelle ferdighetene er på plass.

Jeg synes historikken med fire trenere som tidligere har spilt i samme klubb, gir denne kvartfinalen en tilleggsdimensjon. Fire lag som på mange måter ønsker å fremstå likt for å oppnå gode resultater. Det er det de er opplært til.

Et annet poeng er at de fire trenerne møtes internt for å prøve å komme til semifinaler med lagene sine.

Lopetgui og Porto møter Guardiola og Bayern til to svært spennende og tette oppgjør, mens det ikke blir noe mindre spennende mellom Blancs PSG og Enriques Barcelona.

Jeg er helt sikker på at ingen av de fire trenerne vil gå på akkord med sin egen filosofi for å nå semifinalen. Til det er arven, respekten, kunnskapen og den røde tråden fra Camp Nou for sterk.

Kun ett område skiller de fire trenerne, PSG og Blanc tar hensyn til eget spill når Zlatan ikke spiller. Da har de ballen mindre og har mer fokus på overgangsspillet.

At Blanc er fransk, og mer pragmatisk, enn de tre spanske trenerne, kan være noe av forklaringen på den detaljen. Kanskje.

Ikke overraskende har Bayern, Barcelona og Porto, i den rekkefølgen, hatt ballen mest så langt i turneringen.

Kun èn ting er hugget i sten før semifinalene, fire fra Class of '97, vil bli redusert til to.

Og jeg våger ikke å tippe på hvilke to.

Om jeg da ikke må. Da sier jeg at Bayern og Barcelona går videre til årets semifinaler. Men bare om jeg må.... for dette blir tett over minst 180 minutter.

Sportslig hilsen Roar