- Helt avgjørende at jeg kan ha med meg barna

OTTAWA/MONCTON: En gutt på ni år header ballen frem og tilbake med en fra det norske støtteapparatet.

Så begynner han å sentre og drible med noen av spillerne på VM-laget. Lillesøster Lilly på fem kommer løpende til og vil være med. Mamma Solveig finner en ball og leker med dem begge.

En helt vanlig scene før eller etter en norsk trening i Ottawa.

I går satte de to barna seg på flyet hjem til Norge etter å ha fulgt mamma på nært hold i Canada. For Gulbrandsen var det helt avgjørende da hun bestemte seg for å gjøre comeback med tanke på VM at hun fikk en god ordning også for barna.

— For meg er det helt avgjørende at jeg kan ha med barna. Det er såpass egosentrisk av meg å satse på fotball, for jeg blir nødt til å fokusere på meg selv og trene når jeg skal trene. Det at de da får ta del i denne delen av livet mitt er veldig viktig, det blir ikke bare meg som driver med en egotripp, sier Gulbrandsen til Aftenposten.

Internasjonal oppmerksomhet

Hun ser at det å få være med til VM, også betyr mye for barna. Hun tror de har stort utbytte av det.

Mammaen ser på det som god sosialisering for barna å lære å oppføre seg blant mange folk og i et annet land, samtidig som de i en slik gruppe får bli kjent med mange forskjellige mennesker.

Underveis i mesterskapet er Gulbrandsen blitt intervjuet av BBC og andre internasjonale medier om hvordan det er å være mamma i VM. Det er ikke alle nasjoner som godtar at familien blir med på tur.

Det har 34-åringen en viss forståelse for.

— Det avhenger av barnet og hvem som passer på det. Mine barn har vokst opp i dette miljøet og vet hvordan de skal oppføre seg. De begynner ikke å gråte hver gang jeg drar for å spille fotball. Hadde de gjort det, ville det jo blitt et problem.

Barnebursdag i VM-troppen

Det er ikke alle som har en mor som spiller i fotball-VM, og det er ikke så mange forunt å ha et helt VM-lag med på feiringen av niårsdagen din.

Det fikk imidlertid Theodor. På forhånd hadde han lagt invitasjonskort ved døren til alle spillerne og spurt om de ville komme i bursdagen hans. Det ville de, og selskapet ble en kjempesuksess med stolleken, bro-bro-brille og mye annet gøy.

For laget ble det en god avkobling fra det som i lengden kan bli en monoton hverdag i VM-boblen.

Foreldrene skulle nok ønske at det var like enkelt å finne barnevakt hjemme i Norge som det er på spillerhotellet midt i Ottawa.— Det er jo så vidt jeg får sett dem selv, for de vil helst henge med alle mulig andre. De har sine favoritter, ler Gulbrandsen.

— Jeg tror alle står med åpne armer når de kommer, sier Lene Mykjåland.

Hun spiller på midtbanen med lagets mamma, men på fritiden setter hun stor pris på å være sammen med barna.

— Det er veldig fint å tenke på og snakke om noen andre ting enn fotball. De bringer mye godt humør og latter, sier hun.

Det å spille Wee og leke tilfører en god dose med normalt liv til troppen. Mykjåland tror spillerne har veldig godt av det.

Viktig tilrettelegging

Det samme ser Gulbrandsen og trener Even Pellerud.

En av utfordringene innen kvinnefotballen er å få spillerne til å forlenge karrièren. Mange slår gjennom på landslaget i ung alder, og på grunn av at de økonomiske rammene er dårligere enn i herrefotballen må idrettssatsingen ofte kombineres med studier og jobb.

Når familieliv i tillegg kommer på toppen av alt dette, velger mange å legge opp mens de egentlig har flere gode fotballår igjen i kroppen.

— Jeg synes dette er en veldig riktig måte å gjøre det på. Du kan jo alltid si «hva med menn i samme situasjon», men det får bli en annen diskusjon. Jeg synes i alle fall det er viktig å gi vårt bidrag til at mødre skal forlenge fotball- og sportskarrièren så lenge som mulig. Det er det viktig at vi legger rette for, sier Pellerud, som under EM for to år siden hadde flere spillere som hadde med barna.

Spiller fotball selv

Han mener det finnes en grense for hvor mange barn og familiemedlemmer som kan være med på en slik tur, men at det i dette tilfellet fungerer veldig bra.

Han la til det rette for det samme da han var landslagssjef for Canada, og sier USA har hatt tradisjon for å gjøre det i en årrekke.

Nå er mamma Gulbrandsen glad for å se at sønnen har begynt å spille mer fotball selv.

— Theodor er jo veldig glad i å spille fotball, men har aldri vært sånn superivrig. Han har mest erfaring med å sitte og se på, men det er veldig gøy at han begynner å spille selv.