Se målene:
Her ødelegger Lillestrøm kvelden for Brann
Det er alltid skuffende når Brann taper, og tapet mot Lillestrøm var intet unntak. Det gjorde spesielt vondt med tanke på at Sivert Heltne Nilsen skulle hatt straffe i det 94. minutt. At dommeren lot være å blåse da, kalles feighet.
Men etter et par kamper der spillet til Brann har vært direkte svakt, var bortemøtet på Åråsen tross alt en spillemessig forbedring. Brann var i store deler av kampen det beste laget. Det sier selvfølgelig en god del om Lillestrøm, men det forteller oss også at Brann på mange måter er på rett vei. Det offensive spillet er ikke fullstendig håpløst.
Sjekk BTs Brann-børs og sett dine egne karakterer:
«Han har fått dilla på dribling!»
Nei, det er ikke håpløst, men det er fortsatt ikke godt nok. For den store forskjellen på de gamle kjempene i norsk fotball. Lillestrøm og Brann, handler om kvalitet i angrepet. LSK har toppscoreren Fred Friday (8 mål) på topp, mens SKB har tre angrepsspillere som til sammen har scoret ett mål denne sesongen.Nå ble ikke Friday avgjørende, men de ulike statistikkene sier noen om hvor skoen trykker. Brann scorer så altfor sjeldent. Selv i en kamp som denne der de skaper flere store sjanser, så blir det målløst.
Ikke vet jeg hva Lars Arne Nilsen skal gjøre for at Branns engstelige spisser skal omsette innlegg og skudd i tellende resultat, men noe må han gjøre. Det lukter nemlig ikke mål av dette Brann-laget. Det er først når jokeren Azar entrer banen at det blir kraft og vilje der fremme.
Burde Brann hatt straffe?
Mener han ble snytt for straffe: - Følte jeg ble påkjørt bakfra
En joker er vel og bra å ha, men uten konger og knekter kan spillet aldri bli mer enn ordinært.
En annen markant forskjell mellom lagene, og som skulle vise seg å bli forskjellen på poeng og null poeng, var keepernes involveringer. Arnold Origi var både høyt og lavt, og tok det som kom hans vei. De samme rosende ordene får ikke Piotr Leciejewski. Keeperarbeidet i forkant Lillestrøms scoring var av den slette sorten. Han forflyttet seg sakte, slengte seg som en potetsekk, og forærte ballen til Erling Knudtzon.
Spillemessig var kampen et skritt frem, resultatmessig to skritt tilbake.