Og dermed var Rodolph Austins karriere i Brann over. Det var ventet. Da han nektet å skrive under ny kontrakt med Brann, måtte han selges denne sommeren. Det var Brann og Hardballs eneste mulighet til å få litt penger igjen for mannen som de kjøpte for 10 millioner kroner i 2008. Selv om Brann (les: Hardball) ikke taper like mye penger på denne investeringen som de gjorde på spillere som Martin Andresen, Jan Gunnar Solli, Diego Guastavino og Petter Vaagan Moen, er det likevel et stort beløp som nå forsvinner ut i det blå.

Hvis ikke spilleren er spesielt ung og spesielt talentfull, er det å bli solgt i siste kontraktsår, eller gå som Bosman-spiller, eliteseriespilleres eneste mulighet til å komme til en større liga. Dermed er det stadig flere spillere som benytter seg av den muligheten. Slik Austin gjorde, og slik Ojo etter all sannsynlighet vil gjøre.

Klubblojalitet har blitt et ord uten mening.

Men det er vanskelig å klandre sympatiske og ydmyke Austin for måten han har håndtert denne saken på. Han har først og fremst tenkt på sin egen karriere og sin egen fremtid, og hvem ville ikke gjort det?

Tomasz Sokolowskis formutløsning kommer i grevens tid. I de siste kampene har han vært strålende. Pasningene hans går ikke lenger på tvers, eller bakover på banen. Nå har de en målrettet adresse i lengderetningen. Arbeidskapasiteten hans øker for hver kamp, og det gjør også selvtilliten hans, noe som blant annet har resultert i to vakre scoringer. Det er han som er Branns nye midtbanesjef. Det er han som er Austins erstatter.

Spilleren som nå får sjansen på Branns midtbane skal ikke fylle Austins store sko, hvilket han uansett ikke ville klart. Han skal hjelpe og støtte Sokolowski.

Rune Skarsfjord har fire alternativer å velge blant. De er:

1. Fredrik Nordkvelle. Han har hatt en vanskelig start på Brann-karrieren, men som vi alle har sett, er han nå på gang. Formen er gryende, og han vil helt sikkert gjøre en brukbar innsats ved siden av Sokolowski. Men jeg ville likevel ikke valgt han. Nordkvelle er bedre som offensiv indreløper.

2. Erik Mjelde. Fjorårets kaptein har spilt sentralt på Branns midtbane flere ganger. Han har rutinen og roen som kreves, men han sliter med tempoet og blir ofte litt usynlig i den rollen. Han er dessuten, som Nordkvelle, best litt lenger fremme på banen.

3. Hassan El Fakiri. Den aldrende venstrebacken var i sin tid en av landets fremste midtbanespillere. Det er han ikke lenger. Nå er det for lite fart og fremdrift i hans midtbanespill. Så selv om han ville gjort en akseptabel jobb som Sokolowskis makker, ville jeg heller ikke valgt ham. Mannen Rune Skarsfjord bør gi tillit til nå heter:

4. Kristoffer Barmen. Han beviste i kampene mot Lillestrøm og Sogndal at han er klar for større oppgaver. Bergenseren har stor arbeidskapasitet. Han er ofte involvert, har et godt blikk og tar kloke valg med ballen. Dessuten er han ung. Han kan bli en sentral mann for Brann fremover.

Hvis Rune Skarsfjord mener alvor med satsingen på unge og lokale spillere, burde det ikke være tvil om hvem som skal få sjansen av disse fire i kampen mot Vålerenga på mandag.

Hvem mener du Skarsfjord skal velge?