Det var nok mange på Stadion som måtte gni seg i øynene da Emil Hansson plutselig tok med seg ballen og gikk mot straffemerket.

Vadim Demidov hadde allerede bommet, Sarpsborg hadde scoret på alle sine tre første straffer. En bom ville gi østfoldingene to matchballer, den første allerede ved neste spark. En bom ville langt på vei sende Brann ut av cupen.

"Branns alkoholforbud er allerede brutt". Hør denne ukens Brann-podkast her:

Og frem spaserer en 17-åring med ballen. Lagets yngstemann. En gutt født i 1998. Fem dager etter at Dan Eggen scoret mot Marokko i åpningskampen i VM – åtte dager før Kjetil Rekdal scoret på det berømte straffesparket mot Brasil.

Rekdal siktet mot keeperens høyre hjørne, Hansson siktet mot det samme. Claudio Taffarel nådde ikke frem, det gjorde Quentin Westberg. Rekdal ble helt, Hansson ble syndebukk.

Rekdal var 29 år, Hansson var nylig fylt 17. Har det egentlig noe å si?

Nei, mener Rekdals tidligere lagkamerat Lars Bohinen, som på Twitter kalte reaksjonene på at unge Hansson tok straffesparket som "norsk idrettsmentalitet på sitt verste".

Poenget hans er at hvis man er moden nok til å spille for Brann, bør man også være moden nok til å kunne ta et straffespark foran 2.100 tilskuere.

Brann-trener Lars Arne Nilsen mener det samme, og sa til Bergens Tidende etter kampslutt at "når Ødegaard kan spille for Real Madrid, må Emil kunne ta en straffe foran 2000 mennesker".

Så hvorfor ble vi da så overrasket over at en 17-åring tok straffen?

For det første er det ikke normen at et lag spiller med så unge spillere overhodet, at de tar straffespark er enda mer uvanlig.

Etter 1950 er det svært få tenåringer som har tatt et av straffesparkene i en straffekonk i VM-historien. 18 år gamle Michael Owen scoret mot Argentina i 1998, mens Joaquín ble syndebukk da Spania røk ut i kvartfinalen mot Sør-Korea i en alder av 19 år.

Heller ikke i EM-historien er eksemplene mange. 19 år gamle Cristiano Ronaldo scoret på sitt straffespark i kvartfinalen mot England på hjemmebane i 2004, mens Arjen Robben var ett år eldre da han avgjorde straffekonken i Sverige i samme mesterskap.

Den yngste som har brent et straffespark i en EM-straffekonk er Clarence Seedorf, som var 20 år da han bommet i kvartfinalen mot Frankrike i 1996. Kroaten Ivan Rakitic var også 20 år da han misset i kvartfinalen mot Tyrkia i 2008, men noen uker eldre enn nederlenderen.

Michael Owen var en profilert spiller allerede som 18-åring. I VM-kvartfinalen mot Argentina i 1998 tok han straffe - og scoret. Lagkameratene sviktet imidlertid, og til slutt måtte Owen likevel trøstes av støtteapparatet. Foto: AP

På kvinnesiden scoret 18 år gamle Solveig Gulbrandsen på sitt straffespark i VM-bronsefinalen mot Brasil i 1999, som den yngste som har tatt et straffespark i en straffesparkkonkurranse i et VM-sluttspill. Sammen med japanske Saki Kumagai er hun faktisk den eneste tenåringen også.Enkel analyse viser dermed at det ikke er særlig vanlig å benytte seg av ungdommene i avgjørende situasjoner. En opplagt tanke vil mange mene, for det er et naturlig å koble rutine, psyke og nerver tett sammen.

En forskningsrapport fra 2012 viser imidlertid noe annet. Sportingintelligence har samlet data fra alle VM og EM mellom 1976 og 2010 (343 straffespark fordelt på 35 straffekonker), og kommet frem til at de yngste spillerne på laget ikke er dem som bommer oftest.

Forskningen viser at spillere mellom 18 og 24 år scoret på 79 prosent av forsøkene sine, mens spillere mellom 25 og 30 år kun scoret på 71,5 prosent.

Den samme rapporten viser også at angrepsspillere treffer på 85,52 prosent av forsøkene, mens forsvarer kun treffer på 70,79 prosent.

Så kanskje var det ikke så dumt å la Emil Hansson ta straffen. Kanskje det heller var Vadim Demidov, en forsvarer på 28 år, som burde stått over?

Statistisk sett ville det vært riktig. Det er ikke sikkert barnepsykologene er enige i det. Uansett vil det være en lærerik erfaring for 17-åringen, som fortsatt har god tid på å bli helt i Bergen.