Tore Asheim, Viking-supporter.

Tidligere denne sesongen gjorde jeg et poeng ut av det at jeg ikke fornyet mitt sesongkort. Det var på tide at Viking faktisk gjorde seg fortjent til støtte, ikke bare at en fortsatte å gi penger til det som fremstod som et bunnløst hull der Viking var dømt til en evig ørkenvandring rent sportslig sett. Den daværende ledelsen fremstod som de tok supporterne for gitt, de klaget til overmål på dårlige tall når det var null underholdning å spore fra Vikings del. Det var en arroganse som rett og slett kledde Viking dårlig.

Vil ikke bli behandlet som en kunde

Så spoler en frem tiden 6 måneder, som kjent en evighet i fotball. Der Viking ikke bare fremstår bra på banen, ledelsen utenfor fremstår også bra og en føler seg verdsatt som supporter igjen.

En blir ikke tatt for gitt. Det er egentlig ganske enkelt med fotball, en ønsker å se laget sitt kjempe for hver ball og en ønsker at klubben behandler en som supporter og ikke bare som en skarve kunde. Begge deler er noe klubben leverer på for øyeblikket.

Jeg er ikke alltid enig med Charlie Granfelt (f.eks emisjonen er noe vi definitivt bør jobbe for ikke å utsette), men han tar oss absolutt ikke for gitt. Der en kunne føle at både Økland og Solstad på mange måter distanserte seg fra supporterne gjør Granfelt det stikk motsatte. Han forstår hvordan han skal kommunisere med oss.

En kan alltids diskutere hvorvidt billettprisene fremdeles er for høye i forhold til etterspørsel (de er for høye i forhold til etterspørsel), men samtidig leverer nå klubben et sportslig produkt av høy klasse.

Endelig noe å spille for

For første gang siden 2007 spiller vi kamper i midten av september som faktisk betyr noe. Og likevel går billettsalget treigt til den viktigste kampen vi har spilt siden 5.11.2006. Og i motsetning til den 5. november, der Peter Ijeh frelset oss fra førstedivisjon, er dette en kamp vi skal spille fordi vi er et ok fotballag. Vi spiller ikke for å overleve, vi spiller for Ullevaal.

Og likevel går billettsalget treigt. Som siddis i utlendighet har jeg ikke mulighet til å komme meg på denne kampen, men hva med dere i Stavanger? Hva er deres unnskyldning? Greit nok at prisene er noe høye, men pokker heller, vi snakker om en mulighet til å se laget avansere til cupfinalen.

Cupminnene er mange

Jeg husker semifinalene både i 2000 og 2001, og har fortrengt cupfinalen i 2000. Jeg husker Jørgen Tengesdals scoring mot Odd som avgjorde semifinalen i 2001. Jeg husker Erik Pedersens røde kort. Jeg husker hvordan vi rundspilte et Start som kom seg til semifinalen pga papirrotet til Molde i 2000. Dette er minner fra Stavanger Stadion.

Vi har ikke mange gode sportslige minner fra Viking Stadion. Vi har Ijeh mot Brann og vi slo Monaco i 2005. Det er liksom det. Sarpsborg 08 er kanskje ikke like sexy som motstander i en avgjørende kamp, men vi har endelig en mulighet til å skape et genuint stort øyeblikk som ikke bare er en hashtag for en fredagskamp hjemme mot Odd i april.

Og det verste Hjemmesitterne de første som klager

er at hjemmesitterne vil være de første som klager om de ikke får tak i billett til finalen. Jeg vil gjøre det jeg kan for å få tak i en finalebillett om vi ender opp dit, men jeg vet fullstendig vel at det er supportere som fortjener det mer enn meg.

Og disse unner jeg en billett. Det er verre med de som har vært på 7 kamper de siste 10 årene. Det vil være dem som klager høyest. Slik er det alltid. Om vi kommer oss til cupfinalen altså. Det er fremdeles et stort "om", og nettopp derfor trenger Viking deres støtte om 11 dager.

Til sist. Det spilles en kamp i kveld også. VIF er et lag vi har slitt mot lenge.

La oss begrave det spøkelset også. Kom igjen Viking!