Etter målgang på Beitostølen tok hun til tårene. Tremenningen Therese Johaug gikk bort til henne i målområdet, ga henne noen gode ord, en god klem og en trøstende skulder.
– Hun har sin nærmeste familie og venner som hun støtter seg mest mot, men jeg har sendt melding og sagt at jeg er her for henne og tenker på henne og familien. Det viser hvilken styrke hun har når hun stiller på start i dag. Det er så imponerende, sier Johaug til VG.
Inge Morten Smedås døde i en bilulykke i slutten av september. Han var journalist i Arbeidets Rett og en kjent person i langrennsmiljøet.
Lørdagens renn ble en følelsesladd opplevelse for datteren.
– Det var utfordrende å klare å stå løpet ut uten at tankene skulle drifte vekk, men jeg er veldig stolt over at jeg kom meg gjennom løpet og at jeg klarte å ha fokus på oppgavene mine og gå bra på ski, sier Smedås til VG.
Johaug fra Dalsbygda vant suverent, mens Smedås fra Dalsbygda endte på en fin 11. plass.
– Ting blir veldig meningsløst og man får litt perspektiv på ting. Det å være skiløper blir veldig, veldig lite. Men det er jo det jeg elsker å drive med, så det er veldig godt å være her og klare å gå skirenn, sier Smedås.
– Hvilke følelser gikk du med i dag?
– Det var spesielt på førsterunden da jeg begynte å bli sliten at tankene begynte å drifte litt. Du blir dratt litt tilbake til den påminnelsen om at pappa ikke er her lenger. Da blir man litt vippet av pinnen, men så klarte jeg å gjenvinne fokus og gjøre det jeg skulle gjøre – ett og ett steg av gangen, svarer Smedås.
26-åringen har gått 18 renn i verdenscupen hittil i karrieren. Hun har en 8. plass fra Davos 2019 på 10 kilometer som beste resultat.
Smedås var svært preget da hun gikk gjennom pressesonen etter løpet. Men det var hun som tok initiativ til å snakke om hvordan hun har det, og hvordan det var å gå skirenn med en slik sorg.
Maktdemonstrasjon av Johaug – suveren på Beitostølen
– Støtten har vært enorm. Det er veldig mange som tenker på meg og som kommer på besøk. Det setter jeg veldig pris på, fordi man blir veldig ensom og liten når noe sånt skjer. Det er fint å være en del av Langrenns-Norge i den perioden her, sier Smedås.
I målområdet skrek moren høylytt: «Maaaagni og ja», da datteren krysset mållinjen. Hun sier at hun alltid gjør det, men legger til at det «kanskje var litt ekstra i dag».
– Hun har et kjempeflott lag rundt seg og folk i langrennsfamilien tar vare på hverandre. De er ikke bare konkurrenter, men også venner. Vi ante jo ikke hva hun var i stand til og om hun klarte å fokusere. Sorgen er helt uforutsigbar, så den må vi bare forholde oss til den når den kommer, men hun klarte det, sier Maj Grete Smedås til VG.