– Det å simulere høyde er jo eksakt det samme. Du gjør noe med luften du trener og er i. Hvorfor skal man si nei til en måte å forberede seg på som man har sagt ja til, for eksempel ved varmesimulering? undrer skiskytteren.
Vetle Sjåstad Christiansen vil - i likhet med Johannes Thingnes Bø - gjerne sjekke ut mulighetene dersom det særnorske høydehusforbudet fra 2003 blir fjernet.
De får støtte av Gøran Paulsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.
– Sjåstad Christiansen har et poeng. Teknologisk er det ikke noen forskjell på å manipulere med varme og luftfuktighet. De klimarommene er jo egentlig beregnet for høydesimulering. Klimarommet er britiskprodusert og installeres normalt med en høydefunksjon, sier Paulsen til VG.
Han mener høydehus, eller simulert høyde, bør være lovlig i Norge.
– Av den enkle grunn at det prinsipielt er rettferdig – fair play – overfor norske utøvere som ellers forholder seg til internasjonale regler og WADA. Videre bør norske utøvere ha muligheten for å akklimatisere seg for høyde i lavlandet, altså hjemme i Norge. På samme måte som norske utøvere tilpasser seg til varme og høy fuktighet i luften – blant annet i klimarommet hos Olympiatoppen, bør det være mulig for dem å benytte «høydehus» for å forberede seg på trening og konkurranser i ekte høyde, sier Paulsen som er spesialisert innen idrettsfysiologi og testing og trening av elite-idrettsutøvere.
– Jeg tviler på at vi kommer til å bli noen flittig bruker av høydehus, men jeg synes det er greit å kunne ha muligheten – i hvert fall når alle konkurrentene har det. Det må være like vilkår, fastslår Sjåstad Christiansen.
Selv brukte han 50.000 kroner av egne midler da han dro på høydesamling til Italia i høst som et ledd i forberedelsene til neste års OL som går i høyden.
Må trene mer i høyde
– På tross av pandemien har det vært en del unødvendig reising som kunne vært løst her hjemme hvis vi hadde fått lov til å benytte høydehus. Jeg tror det er tidsriktig at vi opphever forbudet nå. OL i Beijing og deretter Italia (Anterselva) går i høyden. Samtidig kommer nye verdenscuparrangører inn hvor konkurransene går i høyden (Lenzerheide i Sveits). Så er det et faktum at med mindre snø i lavlandet så vil flere renn gå i høyden.
Sjåstad Christiansen trekker også frem at konkurrentene har tilgang på høyde-fasiliteter. Mange bor jo også i høyden eller har kort vei til høyde. De tøffeste konkurrentene, franskmenn og svensker, benytter høydesimulering.
– Skal vi fortsette å hevde oss så må vi trene mer i høyde, og da vil det være litt dumt om vi skal ha et særegent forbud som kanskje hadde hjulpet oss ganske mye. Vi må gi oss de mulighetene til å bli bedre også ved å benytte noe som er lovlig på verdensbasis.
– Hvordan ville du eventuelt ha benyttet deg av et høydekammer?
– Det blir nok mest snakk om litt finjustering og formtopping frem mot mesterskap i høyden og kanskje det å minimere reisedøgn utenlands. At man kombinerer et opphold i høydehus med en høydesamling og slipper å være tre uker i Italia, for eksempel. At man er en uke eller 10 dager i Trysil så tar man 10 dager der nede. Det er også litt «snillere» for kroppen.
28-åringen er klar på et høydehus vil være et supplement.
– Vi er på detaljnivå. Dette er den siste prosenten og kanskje ikke det engang. Det kan være forskjellen på et halvt sekund i et OL på en bronseplass eller 4. plass, men det er ikke forskjellen på om du blir en god skiskytter eller medium skiskytter. Det håper jeg folk skjønner.
Førsteamanuensis Gøran Paulsen mener «høydehus» kan ses på som et passivt tiltak som foreløpig er forbudt, men som ikke bryter mer med «god sportsånd enn når utøverne med det nåværende systemet reiser verden rundt for å trene».
– Norske idrettsutøvere kan fritt benytte seg av en rekke andre «passive» tiltak, som elektrisk muskelstimulering, massasje, akupunktur og kulde/varme-behandlinger. Og de tar kosttilskudd som koffein og kreatin. Koffein er nå lovlig, men har tidligere vært på WADAs dopingliste, og prestasjonseffektene av koffein kan hos enkelte utøvere være minst like gode som effekten av et to-tre ukers høydeopphold. Bør Norge da også forby koffeintilskudd under idrettskonkurranser? spør Paulsen.