Etter en vinter der mange herreløpere har prestert godt – og flere på damelandslaget har slitt stort – mener Jan Thomas Jenssen at det er på høy tid å gjøre endringer.
– Jeg vil ikke bli misforstått. Jeg er veldig for likestilling. Men likestilling i mitt hode trenger ikke være at vi har ti kvinner og ti menn på landslaget. Likestilling er at dame- og herrelandslaget har like forutsetninger til å ta medalje under VM i Trondheim, sier Jenssen til VG.
Han har to individuelle pallplasser i verdenscupen denne sesongen og er til våren blant de aktuelle til å få landslagsplass.
Han fortsetter:
– Jeg mener vi må se på muligheten for å ta inn flere menn. Jeg mener nivåforskjellen er ganske stor når du har 15 menn med pallplass i verdenscup i år. Så har tre jenter gjort det. Forskjellene er store.
VG vet at diskusjonene rundt neste års landslag foregår med full styrke internt i Norges Skiforbund og det spesielt aktuelle temaet handler om hvor mange man skal være av hvert kjønn.
Som bakteppe ligger et politisk vedtak og bestemmelse om at det skal være likestilling, noe tidligere langrennssjef Espen Bjervig fortalte om våren 2023.
– Alt annet ville vært feil. Det skal være kjønnsbalanse i 2023, sa Bjervig til TV 2 den gangen.
Samtidig har 2023/2024-sesongen vist enorme forskjeller i toppresultater mellom kvinner og menn.
Jenssen er altså blant dem som ligger helt i skorpen til å bli tatt ut på landslag og 26. april kommer fasiten når elitelagene presenteres.
– Er det hugget i stein at det skal være kjønnsbalanse på elitelag?
– Ja, og det har ikke vært et tema ennå, sier Torbjørn Skogstad, leder av langrennskomiteen, til VG.
– Det har ikke vært tema å endre på det, heller?
– Nei.
– Så det kommer til å være like mange damer som menn på elite damer og herrer kommende sesong?
– Ja, noe annet vil overraske meg. Det har ikke vært et tema hos oss i hvert fall. Det er ikke kommet noen henvendelse heller fra sportsavdelingen til oss om å gjøre noen endringer på det. Det må i så fall komme som et resultat av det.
– Hva har du å si til dem som mener kjønnsbalanse ikke bør være førende for hvor mange og hvem som bør være på et elitelag?
– Jeg mener vi bør ha likhet mellom kjønn. Det ville vært veldig pussig om vi skulle begynne å gjøre retrett på det. Man må tenke på utøverens beste. Utøverne skal være på rett utviklingsarena. Men jeg mener vi har ti løpere på damesiden som er gode nok for et elitelag, sier Skogstad.
Da VG spør Jenssen hva hans beskjed til trenerne er, og om de bør innstille på flere menn enn kvinner, svarer han slik:
– Jeg mener de bør diskutere det. Det må ikke gå stolthet i det å ikke endre på ting som de vedtok i fjor.
Tiril Udnes Weng har enn så lenge ingen informasjon om hvordan neste år blir, men er enig med Jenssen.
– Jeg er for likestilling, men er egentlig litt enig. Er du på landslag uten å gå mye verdenscup, så ser du trenerne lite. Da er det bedre å dra på renn med treneren din, sier Udnes Weng.
– Selv om det skulle blitt færre kvinner på landslag, er det mulig å få god oppfølging på andre lag. Det vil ikke bety at Norge satser mindre på kvinnelangrenn selv om det skulle blitt 12 herrer og 8 kvinner på landslag, fortsetter hun.