RIO DE JANEIRO: 19-åringen ville aldri stått på startblokken i Rio hvis talentet hans skulle ha blitt avgjørende da han var yngre. Talentet kunne ikke sees den gangen.
— Ingen så på meg som en vinner, sier tenåringen foran forsøket på distansen 400 meter fri.
Tidligere svømte han dårlig teknisk og var ikke noe forbilde for noen.
— Nei, det var ikke mange som ville pekt på meg som et godt eksempel i vannet, sier Henrik Christiansen.
Treneren før svømmetalentets OL-debut: - Han skal ikke hausses opp
Han har sterke meninger om det å plukke ut de beste for tidlig, enten det er i fotball, håndball, friidrett eller svømming.
— Talentspeiding i ung alder er som å skyte i blinde. Det er klin umulig. Hvis noen hadde kommet og plukket ut de beste i svømmeklubben da vi var 12 år gamle, hadde ikke jeg blitt valgt ut. Det er noe jeg vet. Resultatene tilsa det. Jeg var langt fra den beste i min årsklasse den gangen, og se hva det er blitt til nå. Ingen i Norge svømmer fortere enn meg i min årsklasse, og jeg er ikke så verst internasjonalt heller, ler unggutten.
Det verste jeg vet er folk som forteller hvor gode de kunne ha blitt.
Lillestrømlingen har levert årsbeste i verden denne sesongen, nettopp på distansen 400 meter fri (4.46,37). Det skjedde i Stockholm helt i slutten av mars. I tillegg har han tatt EM-medaljer, etablert seg i det gode selskap, og slettet norske og nordiske rekorder. Men det er fortsatt mye å gå på.
Nå står han foran karrièrens hittil største oppgave, men får ikke lov til å tenke medaljer. Landslagstrener Petter Løvberg er tøff der, slik han var med Alexander Dale Oen, Aleksander Hetland, Ingvild Snildal og Sara Nordenstam - de fire som fikk gull i de store mesterskapene.
Irriterer seg over «nestenutøvere»Løvberg advarer mot å hausse opp unge utøvere, og er glad for at Henrik Christiansen ikke var god i yngre år.
57-åringen har sett utøvere som leverte sterke resultater i yngre år, men ikke var villig til å legge inn den treningen som trengtes.
— Det verste jeg vet er folk som forteller hvor gode de kunne ha blitt, sier Løvberg, som har 15 års erfaring som landslagssjef.
— Det er en grunn til at de aldri ble gode, at de aldri tok det siste steget. De hadde forutsetningene, men ikke evnen til å gjøre den tøffe jobben som krevdes. Ofte ble de dessuten hausset opp for tidlig. Det kan ha vært av trenere, medier, foreldre og miljøet rundt. Jeg liker ikke ordet talent fordi da hefter man på en merkelapp og det kan bli hemmende.
Komplett guide: Få full oversikt over når de norske OL-håpene skal i aksjon
Felles for de aktive som har lykkes under Petter Løvberg og klubbtrenerne, er at de har vært arbeidshester. Det gjelder også Henrik Christiansen.
— Hvis man ikke trener mange timer om dagen, ville man aldri blitt så god. Det som kjennetegner de som lykkes er en ekstrem evne til å være dedikert, og der har vi for få i norsk svømmesport og i norsk idrett generelt. Vi har mistet for mange.
Løvberg innrømmer at han aldri hadde trodd at Henrik Christiansen og til og med også Alexander Dale Oen skulle bli så gode.— Det var ikke noe som pekte mot det da jeg så dem i aksjon som yngre, men det viser bare hvor lett det er å ta feil av barn og unge.
Kunne aldri hatt et favorittlag
Henrik Christiansen har funnet sin idrett etter å ha prøvd andre, som fotball. Det var i alle fall ingen suksess.
— Det var ikke noe snakk om at jeg ikke skulle begynne med fotball. Alle gjorde jo det. Jeg holdt på i noen år, men husker ikke engang om jeg scoret mål. Jeg spilte bare og aner ikke hvilken posisjon på banen. Jeg tenkte at man enten var keeper eller utespiller. Det var kjedelig og ikke noe for meg. I dag syns jeg fotball på TV er totalt uinteressant, så jeg er ikke i nærheten av å ha et favorittlag, sier Christiansen, før han konkluderer:
— Det er ikke noe gøy å drive med noe man er skikkelig dårlig til.
Fant nye roller
Breakdance og teater derimot, var mer forlokkende. Unggutten var rytmisk, og på scenen var han en glad amatør. I løpet av den fem år lange teaterkarrièren fikk han flere roller, som politibetjent og katten i Alice i Eventyrland. Det ble deltagelse i små og store oppsetninger i Stjernesalen i Lillestrøm kulturhus.
— Jeg tror helt ærlig at det å spille teater har hjulpet meg veldig. Det å stå foran hundrevis av mennesker, kommer godt med i en VM-finale hvor det sitter 10.000 på tribunen, sier Christiansen.
Han har prøvd det. Under VM i Kazan i fjor kom han til finalen for første gang, da på 800 meter. Med den erfaringen fra det største mesterskapet utenom OL, føler han seg godt rustet dersom det skulle bli finale i Rio. Det er realistisk i øvelsene 400 og 1500 meter fri. På 200 meter mener Petter Løvberg at han ikke kan konkurrere med de aller beste foreløpig, men han skal være med.
Forbedret seg etter veddemål
Som liten tilbrakte sønnen til Dag og Anne Elin Christiansen mer tid i vann enn på land. Da han var 12 år, veddet han med sin jevnaldrende kamerat om hvem av dem som ville klare å være med på alle treningene i juleferien. Det ble uavgjort.
— Vi var med på alt begge to. Etter den perioden perset jeg skikkelig, så mye som 40 sekunder på mange øvelser. Jeg ble mye bedre. Fra å være blant de desidert dårligste, kom jeg ikke sist lenger. Det var gøy, og jeg begynte å perse på stevner.
Han innrømmer at han aldri hadde trodd at han skulle bli så god som han er nå. Han er ikke spesielt sterk eller stor, men har en kroppstype som har vist seg å være perfekt.
— Jeg er tynn og forholdsvis høy, og det blir ikke så mye motstand. Jeg ligger høyt i vannet og svømmer lett.
OL lå i kortene
Allerede for to år siden svømte han under OL-kravet som var foran sommerlekene i London i 2012. Sakte, men sikkert innså han at OL i Rio var innen rekkevidde, men det er kun han og Susanne Bjørnsen som skal representere Norge i svømming i Brasil.
Henrik Christiansen er klar. De siste forberedelsene har foregått i amerikanske Fort Lauderdale. Utøveren som blir betegnet som en mesterskapssvømmer allerede, kan ende opp i sin første OL-finale søndag.
Det «talentet» det ikke var mulig å få øye på bare for syv år siden, førte ham til verdenstoppen: Evnen til å trene mye, tåle mye trening, være målbevisst og tålmodig.
— Ikke avskriv unger «uten talent». Det kan fort bli en stor feil, sier han.
Står opp grytidlig
Henrik Christiansens pappa, Dag, forteller om en sønn som står opp klokken 05.15 hver morgen, for å dra til den første økten i Skjetten svømmehall.
— Kun én eneste gang har vi måttet vekke ham i de seks årene han har holdt på med morgentrening.Dag Christiansen forteller også om et foredrag på Olympiatoppen for fire-fem år siden, som gjorde inntrykk.
— Henrik ble bevisst på at det bare er han som kan bestemme hvor god han skal bli. Hvis han skal bli verdens beste, men han må ville det selv. Det må ikke være foreldre eller trenerens motivasjon som avgjør, men hans egen indre kraft.