Sølvvinneren fra VM i rundbane i 1996 er ikke det minste overrasket over nedgangen i antall påmeldte til de største mosjonsrittene.
Som Aftenposten nylig fortalte, daler interessen for å være med i de største rittene både på landeveien og i terrenget. Mange færre løser lisens, men det betyr ikke at færre sykler. Ifølge sportsbransjen.no holder det totale antall sykler solgt seg relativt stabilt. I tillegg er importen av sykler gått noe opp.
— Gullalderen over for det store mosjonsrittene
— Syklingens popularitet kan ikke måles i hvor mange som stiller til start i et ritt. Jeg tror folk ønsker seg andre måter å utfordres på. Man vil ha mer opplevelse og mindre konkurranse, sier Rune Høydahl som gjerne snakker mye og lenge om det som egentlig er terrengsykling:
— Bare noen få nordmenn har drevet med terrengsykling. De fleste av dem som tror de har gjort det, har holdt på med grusveisykling. I Norge har vi et utrolig antall flotte stier som også kan brukes av syklister – i hvert fall dersom kommunene legger til rette for dette. Dersom vi ønsker det, kan vi tiltrekke oss masse sykkelturisme. Jeg tror ritt som type OffroadFinnmark, der opplevelsen er svært viktig, vil øke i fremtiden, mener Høydahl.
Sponsorstopp grunnet rekordjag
I tre år sponset IT-selskapet Atea et «profesjonelt mosjonistlag». – Det ble en konflikt med det vi egentlig ønsket å få til, sier konsernsjefen.
De var raske, de var mange og de var på rekordjakt. Da Aftenposten møtte Team Atea Pro Aktiv i 2013 var den 28 mann store gruppens mål å sette ny løyperekord i Styrkeprøven. Hovedsponsor var Atea, og de sorte, hvite og grønne draktene var godt kjent i mange store mosjonsritt på landeveien.
— For noen år siden, da norske ryttere som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen virkelig var på sitt beste, var det noen som anså sykling som et markedsføringselement. Vi ble med som en sponsor på et «profesjonelt mosjonistlag», forteller Steinar Sønsteby som er konsernsjef i IT-firmaet Atea.
Sykling hadde vært en viktig del av Ateas filosofi lenge før de ble med på sponsorkarusellen.— Vi tok et initiativ for 11 år siden som hadde mange elementer i seg. Det aller viktigste var å få folk opp av sofaen. Vi ville ha en felles arena på tvers av prestasjonsnivå, ikke bare for våre egne ansatte, men også for kunder og samarbeidspartnere. Langrenn og løping er veldig flott, men det er vanskelig å diskutere mens man driver den fysiske aktiviteten. Det kan vi mens vi sitter på sykkelen, sier Sønsteby.
— Vi var med som sponsor i tre år, men kom frem til at det var i konflikt med det vi egentlig ville som var et breddetiltak, klargjør konsernsjefen.
Han har selv syklet Lillehammer – Oslo på fem timer og har syklet L’Étape du Tour, mosjonsrittet som sykles på den tøffeste av alle Tour-etappene.
— Men nå gir det meg mye mer å være hjelperytter på den av gruppene våre som sykler saktest fra Eidsvold til Oslo under Styrkeprøven, legger han til.
Strever med Strava
Noen vil gjerne konkurrere, og helst hver eneste dag. Men de behøver ikke melde seg på store mosjonsritt av den grunn.
Med app’er som Strava, Endomondo, Runkeeper osv. kan man måle seg mot mange andre over gitte strekninger. Man kan også lage egne «ritt» og utfordre andre til å prøve seg mot sin egen rekord. App’ene registrerer og sammenligner øktene, og det gir stor kred å slå rekordene. Men det går også an å loggføre treningsøkten og samtidig nyte turen.
Bruker Strava til å finne Oslos sprekeste syklist
«Supermosjonist» Martin P. Hoff kalles av mange for Mr. Strava. Han tror nok noen er fornøyde med bare å konkurrere via app’ene, men at de ivrigste på disse app’ene også stiller i konkurranser. Mange bruker for eksempel Strava i treningen til ritt.
— Jeg er ikke så overrasket over at antallet startende går ned i terrengritt. Jeg tror vi er i ferd med å få en kontinental overgang til landeveien i Norge nå. Dersom det stemmer at færre melder seg på de største landeveisrittene, så tror jeg det mest er fordi tilbudet nå er så stort. Det er fremdeles kjempetrykk i mindre ritt, mener Hoff.
Mange mindre arrangører har de siste dagene meldt fra til Aftenposten om at de heller merker en oppgang enn en nedgang i antall deltagere. Men lisenstallene fra Norges Cykleforbund forteller altså om en kraftig nedgang totalt.
Utsolgt på minutter
Sykkelboomen traff for alvor Norge etter at TV 2 startet med sine sendinger fra Tour de France, og Thor Hushovd ble en sommerslager på høyde med «In the Summerime» og «Sommartider».
Svensk sykkelsport har, litt overdrevet sagt, vært Emma Johansson de siste årene. Den Norge-bosatte og norsk gifte landeveisrytteren er en hit i hjemlandet i forbindelse med OL og VM. Ellers er sykling nesten fraværende på svensk TV.
Likevel er interessen for mosjonssykling i nabolandet kjempehøy. Vätternrunden, et 300 km langt landeveisritt rundt innsjøen Vättern, er verdens største mosjonsritt med rundt 23 000 påmeldte. Det tallet er satt av sikkerhetsmessige grunner. Påmeldingen fulltegnes på rundt et minutt, og det store flertallet av deltagerne har to mål: Komme rundt og ha det gøy. Det kommer også deltagere fra mange andre land i Europa.
Ifølge administrerende direktør Gunilla Brynell-Johansson i Vätternrundan utgjør de såkalte «snabbgrupperna», som er med for å konkurrere, bare åtte prosent. Siden rittet går på åpne veier, og man ikke stopper trafikken, starter disse gruppene lenge etter mosjonistene for å minimere farlige situasjoner ved for eksempel forbikjøring. Hele konseptet handler om «god stemning». Det er null fokus på utstyr, og andelen kvinner øker jevnt og trutt både i Vätternrundan og Halvvättern. I tillegg arrangeres Tjejvättern uken før med rundt 6000 jenter på start.
Det er en del av mange svenske kvinner og menns identitet å skulle fullføre rittet minst en gang i livet. For dem er det opplevelsen og ikke tiden som betyr noe. Det er ingen offisiell resultatliste i rittet, men tidene blir tatt, og man kan finne dem på rittets nettside.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Reals møkkamann, Mourinho, supporterklubben og mini-EM er blant temaene:
Profflag med to nordmenn må gi seg