LA MANGA (Aftenposten): Å si at de gleder seg til comebacket med Sveriges øverste nivå, etter fem sesonger i etasjen under, er å lyve. Hammarby-familien kan nesten ikke vente til Allsvenskan sparkes i gang. Tilbake på nivå én. Der venter oppgjørene mot Djurgården og AIK, alle fra Stockholm. Det blir smekkfulle tribuner, rivalisering og alt som hører med. Jan Gunnar Solli fra Treungen, Telemark, gleder seg han også.

Selv etter å ha tapt 3-1 for danske FC Vestsjælland i surt La Manga-vær mandag kveld. For Solli, som etter hvert er blitt 33 år og fyller 34 i april, vet å nyte livet. Både på og utenfor banen. Karrieren har vært en reise i opplevelser, noe han vet å sette pris på.

Eventyret fra Treungen

— Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått være med på og alt jeg har opplevd til nå. Det har vært en eventyrlig reise. Jeg har aldri rangert opplevelser i karrieren, det vil jeg ikke gjøre heller. Men det vi i Hammarby er med på er helt vilt. Det er et eventyr. Nok et eventyr, sier Solli til Aftenposten under lyskasterne på hovedbanen på La Manga. Og smiler.

Jan Gunnar Solli er på plass på La Manga - i år igjen. Foto: KJETIL FLYGIND

Det begynte i Telemark på 80-tallet. Fortsatte inn på 90-tallet, før han slo gjennom som Odd-spiller på 2000-tallet. Han ble hentet til Rosenborg, sendt videre til Brann og Bergen. Før han byttet ut fjell og fjorder der med New York og spill for klubbens Red Bulls-lag. Så tilbake til Norge og Vålerenga, før han før forrige sesong signerte en toårskontrakt med Hammarby i Stockholm.Og landslaget da. 40 kamper med flagget på brystet. Debuten kom i 2003. Den foreløpig siste i 2010. Det er noe å fortelle om når man blir gammel.

— Jeg er utrolig stolt over det jeg har vært med på. Det har vært en vanvittig reise. Men for å være med på det må man være sulten og jobbe hardt. Den dagen jeg ikke spiller regelmessig eller ikke kan konkurrere om en plass på laget, da gir jeg meg heller. Jeg vet hva jeg er god for. Selv om jeg er 33 år er det ikke over riktig ennå, sier Solli.

Fra New York til Stockholm

Etter to sesonger i New York, som første norske spiller, vendte han hjem til Norge før 2013-sesongen. Han signerte for Kjetil Rekdals VIF, før han før fjorårssesongen reiste vestover.

— Jeg rakk to treningskamper før det braket løs. Det var en utrolig morsom sesong i fjor. Etter fem år med frustrasjon kom oppturen, og den fikk jeg være med på. Opprykkskampen levde helt inn i siste serierunde, og det var ville tilstander da vi klarte det og fansen vår stormet banen på Tele 2 Arena. Det blir selvsagt tøffere i år, vi må ta nye steg. Men for en sesong det blir. Til og med AIK gleder seg over at vi er tilbake.

På tribunen i treningskampen mot danske drenger mandag var det et titalls Hammarby-supportere på tribunen. Noen varmet seg på en spansk øl, andre på sur kaffe. Spillet varmet ikke. Solli spilte midtstopper i 1. omgang, sentral midtbane i 2. omgang. Det gikk helt greit, oppsummerte han selv.

— Supporterne våre er helt fantastiske. Vi snittet på rundt 25.000 hjemme og rundt 4.000 på bortekampene. Det er helt absurde tall. Nå møter vi snart AIK i gruppespillet i cupen. Kampen går på Friends Arena. Der er det allerede solgt 38.000 billetter. Det er en fest å få være med på dette. Det er sånne ting som gjør at det kribler litt ekstra i beina, sier 33-åringen.

- Du kaller karrieren din en eventyrlig reise. Bor det en eventyrer i deg?

— Det gjør det nok. Jeg spiller ikke fotball for pengenes skyld. Det beviste jeg da jeg valgte å signere kontrakt med Hammarby på nivå to i Sverige. Det var en del som lurte på hva jeg drev med. Jeg kunne gått til Odd, og helt sikkert fått spille en del der i fjor. Men jeg var lysten på noe nytt. Jeg elsker å starte på bar bakke. Det å oppleve noe helt nytt, møte en ny kultur, lære seg nye ting er med på å utvikle meg som person. Det liker jeg.

Barnslig veteran

- Hva har tiden i USA og året i Sverige gjort med deg som person?

— Jeg har blitt mer reflektert tror jeg. Det er viktig. Da er det lettere å bli takknemlig for det man får oppleve også. Jeg ble hentet til Hammarby som en allrounder med rutine. Og for å skape ro i rekkene. Vi har en del unge spillere, så de ville ha rutinen min hit. Det er en rolle jeg trives helt perfekt med. Å kunne hjelpe de litt yngre, og samtidig kunne skape litt humør i gruppen. Selv om jeg er 33 år, er jeg fortsatt litt barnslig. Men så klart, tiden flyr, og det er jo på en måte litt trist å se at man er nest eldst på laget, sier han og flirer.

Publikumsyndlingen Kennedy Bakircioglü er eldst med sine 34 år.

— Om jeg avslutter karrieren her er vanskelig å si. Men jeg stortrives her. Både på og utenfor banen.

Bygget eget produksjonsselskap

Utenfor banen har Jan Gunnar Solli nok å henge fingrene i. Musikk har vært hobbyen lenge. Nå er det snart den som blir heltidsjobben.

— Å produsere musikk og skape sine egne låter og kunne gi det ut, det er utrolig morsomt. Og 2015 blir et veldig spennende år på den måten. Uten at jeg kan si for mye, sier Solli og ler.

Han har bygget sitt eget produksjonsselskap. Han samarbeider blant annet med tidligere fotballspiller Christer George, som bor i Los Angeles. Og han utelukker ikke at han selv også kan komme til å flytte til USA når fotballkarrieren er over.

— Det er nesten så jeg gleder meg til å legge opp. Da blir det en ny arena og konkurranseform som trer inn i livet mitt. Det har tatt tid å bygge opp et produksjonsselskap som kan konkurrere med de beste. Det er også et hårete mål. Men jeg er fra Treungen. Jeg har hatt hårete mål hele livet mitt. Men det er så gøy å få være med på det her. Både innen musikk og fotball må man sette seg tøffe krav, og jobbe steinhardt for å nå dem. Jeg har en visjon med musikken min. Og det skjer ting. Det har dukket opp henvendelser fra ganske store produsenter, uten at jeg vil begynne å kaste om meg med navn.

- Så nå musikkprodusent, som tar noen DJ-jobber innimellom?

— Jeg får gjort veldig lite DJ-ing. Det er ikke så lett å kombinere det med fotballen. Den dagen jeg gir meg kan det nok være at jeg kan reise litt rundt og spille litt. Men min plan med musikken er ikke bare å stå i en DJ-bås. Det er ting som tyder på at dette eventyret i Hammarby ikke blir det siste, sier Jan Gunnar Solli.