Brann har endelig fått en kaptein igjen det oser sjef av. Jeg tror én av flere årsaker til Brann-fremgangen de siste månedene, er at Vadim Demidov har duellert, styrt og pisket sine medspillere til å yte det ypperste.

Tore Strand.

Han har vært hærføreren som har ledet oppturen, og ser vi tilbake i tid er det nettopp krigerne, hardhausene som har stått frem som de fremste Brann-kapteinene.Martin Andresen var ikke den tøffeste, men han topper min liste av flere årsaker. I tillegg til å være en playmaker, var han organisatoren som ledet troppene, som styrte kampene, og som påvirket resultatet med å få sine medspillere i gang. Det synlige beviset var at trener Mons Ivar Mjelde rådførte seg med sin kaptein straks det var stopp i spillet.

Martin Andresen ledet Brann til gull. Det er en sjeldenhet, men den bragden henger høyt og gjør ham til Branns viktigste kaptein i min tid som fotballspiller og journalist.

Drivkraften foran Kniksen og Pesen

Trygve Andersen har jeg minner om først og fremst fra landslaget i 1964, der han var en drivende god midtbanespiller. Han ledet også Brann til seriegull i 1963, og var kjent som hardhausen med jernviljen. Det handlet mye om Kniksen og Pesen i den tiden, men det var askøyværingen Trygve Andersen som var drivkraften i laget. Han ble kåret til årets midtbanespiller i Norge både i 1962 og 1964, og fikk med seg 26 kamper med flagget på brystet.

På 70-tallet var det Egil Austbø som var Branns hærfører, og hans betydning for laget, gjør at han kommer på pallen. Mens Atle Hellesø var den store playmakeren i den perioden, var Austbø den hardtarbeidende sjefen på midten. Egil Austbø fikk også gleden av å hente den store kongepokalen etter at Brann slo Sogndal 2-1 i cupfinalen i 1976. Mine tre på topp er alle midtbanespillere som hadde sin styrke i at de tok kommandoen i kampene. De fleste vinnerlag har en profil som kaptein, og eksemplene er mange både nasjonalt og internasjonalt der en sjef har pekt seg ut og har vært markante i sine klubber. De har ikke nødvendigvis vært best, eller dem som har glitret og scoret flest mål, men de har på mange måter vært veiviseren og trenerens forlengede arm ute på banen.

Vannbæreren Deschamps

Et av de aller beste eksemplene på det er Didier Deschamps. Talentfulle, arrogante Eric Cantona kalte han bare for vannbæreren. Med andre ord den spilleren som skulle erobre ballen, for så å gi den til de som kunne kunsten å behandle ballen. Zinedine Zidane, Thierry Henry og Robert Pires var stjernene hos Frankrike da Deschamps ledet laget til VM-tittel i 1998 og EM-gull to år senere.

Vadim Demidov har internasjonal erfaring og kan bli en viktig bidragsyter i Branns opprykksjakt. Han har spilt for få kamper til å få innpass på listen, men fortsetter han i «jobben» som han har startet, ser jeg ikke bort fra at han kan bli en av de betydningsfulle Brann-kapteinene.

Her er listen

1. Martin Andresen

2. Trygve Andersen

3. Egil Austbø

4. Per Egil Ahlsen

5. Svante Samuelsson

6. Magnus Johansson

7. Neil MacLeod

8. Claus Eftevaag

9. Arne Vidar Moen

10. Roy Wassberg