FØLG DIREKTE FRA 18.00: Norge-Kroatia

Seieren i Sofia kom etter en tvers gjennom solid gjennomført bortekamp. At den også kom etter et steg tilbake til røttene, det vil si nærmere stilen som ga oss suksess i vår eneste virkelig gode landslagsepoke, var en klok justering.

Landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred med et åpent brev til det norske folk før Kroatia-kampen.Les det her!

Mot Bulgaria var vi komfortable i 90 minutter av minst tre grunner:

  • Vi spilte strålende defensivt. Flyttet oss raskt og var aggressive.

  • Vi møtte en motstander som måtte styre kampen, men som ikke evnet det

  • Vi greide å kombinere forsiktighet med å kontrollere kampen etter 1–0. Det siste var viktigste, og det som gledet meg mest. Det hadde vært fristende å legge seg lavt, sparke ballen vekk og vente på å ta imot neste bølge. Det skjedde ikke. I stedet var vi nærmere å øke ledelsen.

Vi har tre kamper igjen av kvaliken. Strategien fra Sofia kan vi sannsynligvis kun bruke i en av dem, borte mot Italia. Der vil motstander gjøre det Bulgaria burde gjort torsdag, og gi oss sjansen til å kontrollere, ikke styre kampen. I de to hjemmekampene er det vi som skal by opp til dans.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Annen type utfordringEn av Nils Arne Eggens mange læresetninger var at for å unngå problemer selv er du nødt til å gi motstander det samme. Det kan være et greit utgangspunkt foran kampen mot Kroatia. Det blir en helt annen type utfordring.

For det første er Kroatia et mye bedre lag enn Bulgaria. Jeg har sett danseband fra samme nasjon spille med større engasjement på danskebåten enn det energiløse og enkle bulgarske laget vi møtte gjorde nå.

Den viktigste forskjellen er imidlertid at nå vil ikke ett poeng være et godt resultat.

Det vil si, det vil det isolert sett. Men nå handler det plutselig om at vi har gitt oss selv en mulighet til EM 2016 uten å gå via playoff. Skal det være noen vits i å snakke om det, MÅ vi ha 3 poeng.

Kroatia tar trolig full pott i sine to siste kamper. Da må vi først passere kroatene, og så gjøre det samme. Det blir kronglete nok, men den broen får vi krysse når vi kommer dit. Først handler det om Kroatia, og noen små dreininger i strategi.

Finjusteringer i forsvar

Forsvarsspillet trenger vi ikke annet enn et par finjusteringer. Flankespillerne skal ikke følge motstanders backer når deres eget ledd er i kamp om ballen. Da bryter de med noe av det viktigste i et soneforsvar, der ball og avstand til medspillere er viktigere enn hvor motstander løper. Omar Elabdellaoui går av og til litt for tidlig frem, slik at rommet å dekke for høyre midtstopper blir stort. Resten av forsvarsspillet var tett på perfekt.

Mye av angrepsspillet gjorde det samme. Men: Mot Kroatia må vi våge enda mer. Det betyr konkret tre ting:

  • Flere løp rundt og bak Søderlund.

  • Backene enda oftere frem for å skape overtall.

  • En av de to sentrale midtbanespillerne på flere dype løp.

Skal vi klare dette må vi våge – og orke. Det kan gi et par endringer i startoppstillingen.

Før langrennsløpere og andre nå skal fortelle om fotballspillere som ikke orker to kamper på tre døgn. Det handler ikke om det. Det handler om hvorvidt andre kan gjøre samme jobb enda bedre.

Grundige studier har vist at de aller fleste bruker mellom 48 og 72 timer før de er hundre prosent restituert etter en tøff kamp. Det betinger at alt er gjort riktig.

Da kan vi får nytte av det mange har nevnt som et problem – jevnheten i troppen. De fleste kan erstattes av en som er uthvilt, og omtrent like god.

Som lag holder det trolig ikke å være omtrent like gode som sist. Vi må opp enda et hakk for å ta tre nye poeng. Det kan vi selvsagt klare. Festbordet er dekket.