FRANKRIKE-NORGE 4-0

Landslagssjef Per-Mathias Høgmo skryter så uforbeholdent av sine spillere og snakker så høyt om EM i Frankrike om to år at vi får ta ham på ordet. Er de norske spillerne så gode at de kan ta Norge til EM, i kvalifisering mot lag som Italia, Kroatia og Bulgaria? I så fall bør de vise noen av sine kvaliteter mot et annet godt lag, Frankrike.

Svar: Nei, de er ikke der ennå. De kommer nok ikke dit heller. Mot Frankrike i går var Norge nesten ikke å regne med.

Hvis vi – som Høgmo – forutsetter at Norge er på linje med de andre når det gjelder tekniske ferdigheter, taktisk klokskap og arbeidsvilje, så gjenstår bare det som skiller de virkelige vinnerne fra dem som bare er nesten like gode. Råskapen, motet/frekkheten, konsentrasjonsevnen.

Kampen mot et skjerpet fransk landslag ga klare svar.

Pusegutter

Høgmo har mye å jobbe med for å få inn nødvendig råskap i laget, og spillerne må prate mye med seg selv for å mobilisere den viljen som skal til i en vanskelig landskamp. Aleksander Tettey taklet til seg ballen og fyrte av fra 25 meter, egentlig nytteløst. Det var et viljeglimt.

Men ellers var det et puslete norsk lag på Stade de France i går kveld.

Mangler mot

Mot fins i det norske laget, men den er ulikt fordelt. Mats Møller Dahli og Joshua King har den konstant og dermed ble de glimtvis brysomme for de franske forsvarerne. Tom Høgli og Stefan Johansen (som regel, men ikke så mye denne gangen) har nødvendig uforferdet holdning til spillet.

Kommentator Ola Bernhus.

Men helhetsinntrykket av det norske laget, i går og tidligere, er at for mange er fornøyde med å ikke dumme seg ut. Det var ikke mange som våget seg på gjennomskjærende pasninger oppover i banen, de valgte helst det trygge. Det var ikke mange som prøvde seg på egen hånd heller, på driblinger eller skudd.Men det er jo bragdmenn vi trenger!

Konsentrasjonsmangel

Her raknet det fullstendig flere ganger. Frankriketre fikk sjanse på sjanse etter norsk slurv. Brede Hangeland, Tettey og Joshua King ble beseiret i luftspillet uten å by motstand, midtstopperne glante på ballen og ikke på motstanderne, midtbanespillerne fulgte ikke Paul Pogba da han gikk opp og scoret, Høgli innså ikke faren i tide. Og Norge havnet under 0–1. 0–2 var enda tydeligere konsentrasjonsfeil. Sleivete pasning fra Nordtveit, forsvarsspillere ute av posisjon, målskytter Olivier Giroud møtte ikke press, Linnes snudde ryggen til skuddet. Sjansen som ga 3–0 oppsto uten at de norske spillerne skjønte hva som foregikk.

Den ubehagelige virkeligheten

Og man fristes til å sette strek over Høgmos superlativer om de norske spillerne og vende tilbake til virkeligheten.

Beklager Høgmo, de norske spillerne er unge og lovende, de fleste, men fortsatt er det langt opp til europeisk toppnivå.

Skulle bare mangle forresten, de spiller jo ikke på europeiske toppklubber heller.