Hør minipodcast med Bertil Valderhaug lenger nede i artikkelen.
EM-gull og en glemt tippekupong
For Spania var det slutten på en 44 år lang lidelseshistorie. For keeper og kaptein Iker Casillas handlet det også om en tippekupong han glemte å levere som ung.
Sjelden hadde en mesterskapsfinale sett større følelser i sving. Spania hadde ikke vunnet noe med landslaget siden de tok EM-gull på hjemmebane i 1964. Men da var det bare fire nasjoner som deltok i sluttspillet.
Midtpunktet i den elleville feiringen på Ernst Happel stadions grønne gressmatte:
Fernando Torres, målkonge i England for Liverpool. Og matchvinner for Spania i EM-finalen mot Tyskland.
Men mye handlet også om mannen bakerst hos Spania. Keeper og kaptein Iker Casillas. Han reddet to straffer mot Italia i kvartfinalen. Og han holdt buret rent i både semifinale og finale.
Da Casillas hevet EM-pokalen i Wien gikk også tankene til hans aller nærmeste. Blant annet pappa Jose Luis.
Pappa tapte millioner
For i "oppsnakket" til finalen ble en gammel historie om Iker og pappa Jose Luis dratt frem. Igjen.
Som liten gutt, Iker tror han var "syv eller åtte år", gikk det ikke helt etter planen ved leveringen av en tippekupong.
En gang tippet Casillas senior 15 riktige i "quiniela", den spanske versjonen av tippekupongen.
— Nå er jeg endelig millionær, jublet pappa Jose Luis.
Det var bare ett problem. Iker hadde glemt å levere kupongen. Og faren gikk glipp av premiepengene, som var på 1,2 millioner Euro (11,2 millioner norske kroner).
— Neeeeei, stønnet faren.
— Pengene ville vært gode å ha, men han snakker ikke så mye om dem lenger, lo Iker Casillas selv en hel del år senere.
Den tabben var nok definitivt glemt denne søndagskvelden på Ernst Happel stadion i Wien. For sønnen hadde endelig ledet Spania til et mesterskapsgull. Og samtidig ble han kåret til verdens beste keeper i 2008. Med seg hjem til Spania hadde gullheltene en sjekk på to millioner kroner hver i bonus.
En spansk revolusjon
Det var altså full pott for både Iker Casillas og Spania, som med denne seieren innledet storhetstiden både for den spanske landslagsfotballen og klubbfotballen.
Spania vant hele tre mesterskap på rad (EM 2008, VM 2010 og EM 2012), samtidig som spesielt Barcelona herjet i Europa.
Fotballintelligens hadde vunnet over styrke.
De små spillerne hadde nedkjempet de store.
Eller som den 170 centimeter lave midtbanehjernen Xavi Hernandez sa det:
— Folk sa at det ikke var mulig å vinne med kvikk pasningsfotball. At man måtte spille mer fysisk for å vinne. Jeg tror Luis Aragonés (landslagssjef) ble vendepunktet. Han gamblet på små spillere som Andrés Iniesta, Santi Cazorla, Cesc Fabregas, David Silva og David Villa på laget. Revolusjonen startet med Luis og den litt "sinna" holdningen ble til en utgave som ønsket å beholde ballen. Vi viste for hele verden at det var mulig å vinne med stil.
EM-stjernen: Xavi Hernandez (Spania)
I en alder av 28 år var midtbanemaestroen Xavi Hernandez på høyden av karrieren. Han hadde vunnet La Liga tre ganger og Champions League med Barcelona én gang, før han og mesterskapsfavoritt Spania ankom Østerrike og Spania.
Xavi (170 cm) personifiserte den lille fotballspillerens oppblomstring. Hans millimeterpresise pasninger og blikk for spillet var nøkkelen til Spanias suksess. Xavi ble også kåret til EMs beste spiller .