MANCHESTER CITY — CHELSEA 3-0
MANCHESTER (aftenposten.no): Kampen mellom de to siste som har vunnet Premier League handlet på forhånd mest om José Mourinho. Det gjør ofte det. Er det et drama befinner gjerne portugiseren seg sentralt plassert. Normalt er det meste av det han gjør ekstremt kalkulert - og gir gevinst.
Utestengelsen av egen lege og fysioterapeut virker imidlertid ualminnelig uoverveid. Den største feilen er at det har satt ham og laget under et ekstra press på toppen av en oppkjøring og seriestart med mange prestasjoner under pari.
Det har selvsagt ikke gått under radaren. Engelsk media har vært nådeløse mot den offentlige skittentøyvasken. Arsène Wenger og andre har blitt spurt, og deres små sitater blir naturligvis brukt for alt det er verdt.
Aller verst er det trolig at Roman Abramovitsj skal være ytterst lite imponert over managerens beslutning i denne saken. Med andre ord. De trengte et godt resultat i Manchester.Det startet vaklende. Chelseas bakre firer er normalt selve symbolet på soliditet, men slo sprekker allerede etter få sekunder. Sergio Agüero scorer ukentlig på sjansen han misbrukte alene med Asmir Begovic.
City ydmyket Chelsea og gjorde vondt til verre for Mourinho
Chelseas reservekeeper var fenomenal da han reddet fra samme Agüero to ganger i løpet av ett minutt. De lyseblå var ett steg foran de med mørkeblå farge på drakten i alle situasjoner.
Det mest forunderlige er hvor dårlig gjestenes bakre ledd forsvarer seg på det de normalt er best i verden til å rydde unna; innlegg. Normalt står stopperne nøyaktig der ballen kommer. Nå har de i to strake kamper stått diverse andre steder.
Manchester Citys manager Manuel Pellegrini har vært under press etter å ha sett laget sitt bli detronisert fra toppen sist sesong, og igjen mislyktes i Europa. Han har tilsynelatende hatt to tanker i hodet:
Revitalisere stallen med å få inn et par unge spillere med energi og løpskraft. Særlig Raheem Sterlings evne til å passere forsvarere med rykk og fart gir en ytterligere dimensjon offensivt.
Få nøkkelspillerne, de som avgjør kampene, opp på toppnivå igjen.
Yaya Touré og Vincent Kompany var mektige da de lyseblå vant ligaen, men langt mer ujevne i fjor. Nå tyder det meste på at de er tilbake som to sultne fysiske "beist", nådeløse i duellspillet, dominerende ledere i hvert sitt ledd. David Silva har den velsignede roen som skaper sin egen rytme og roer spillet i de periodene der City er i problemer.
Aller best er likevel Sergio Agüero. Han er et enkeltmannsforetak offensivt. Fem berøringer med en haug av Europas beste motstandere rundt seg, total balanse og kontroll — summen av det gir 1-0.
Giroud-perle og klønete selvmål sørget for Arsenal-opptur
Chelsea er ikke Chelsea uten å sette trykk selv på en så god motstander etter pause. Eden Hazard burde gjort 1-1 med 20 minutter igjen, men Joe Hart var for god. Det er imidlertid den eneste klare målsjansen de skaper før de treffer stolpen på overtid.
To kamper så langt i sesongen. To cornere. To headinger i mål fra nærmeste stolpe signert Vincent Kompany. Dermed 2-0 med drøye ti minutter igjen.
Vondt ble verre da Fernandinho dundret inn nummer tre få minutter senere. Fernandinho er enda en spiller som ser skarpere og bedre tilpasset ut denne sesongen enn forrige.
Manchester City har spilt to særdeles sterke kamper. De framstår som et velkomponert lag, en blanding av spillere med ekstrem fysikk, utsøkte lettbente teknikere og mange som kan utrette mye en mot en. Dessuten ser det ut som om de har benyttet sommeren godt, og framstår tvers gjennom solide fysisk. Det er neppe totalt tilfeldig at det er de som står distansen best, og avgjør mot slutten.
Pellegrini selv virker besluttsom og påskrudd. Den normalt så ytterst flegmatiske manageren skjeller ut fjerdedommer etter noter ved et par anledninger. Han og Mourinho har hatt mange feider, og de verdiger ikke hverandre et blikk i løpet av 90 minutter der de står med to meters avstand.
Vi skriver august. Det er 108 poeng igjen å spille om. Det er tiden for alt annet enn bastante konklusjoner. Likevel: Chelseas soliditet defensivt slår sprekker. Branislav Ivanovic har sett uvanlig svak ut i begge kampene, midtforsvaret har avslørt tempoproblemer vi sjelden eller aldri har sett. Diego Costa er ikke i toppform etter skadeproblemer. Det betyr at de er litt svakere i begge ender av banen akkurat nå.
Gir det grunn til bekymring? Selvsagt. Enkelt og greit fordi det er i begge ender av banen fotballkamper avgjøres.
Er José Mourinho bekymret? Neppe på grunn av at Manchester Citys supportere synger om "sacked in the morning" mens han står rolig med hendene i lommene. Han vet at en veldig lang sesong akkurat er født.Mourinho har snakket om at mange av spillerne var slitne etter sesongen i fjor, og at han vet det kan ta tid før de kommer ordentlig i gang denne sesongen. Han hevdet etter kampen at Chelsea var det beste laget etter pause, og at resultatet lyver. For meg gjør det ikke det. Manchester City var det desidert beste laget, og 3-0 var faktisk helt ok.
Mourinho blir nok heller ikke sparket på en god stund. Men han trenger å få orden på teamet sitt både på og utenfor gresset.
PR-krisen kan bli fulgt av mer hodebry for Mourinho
Tjærnås: - Derfor ender ikke Tottenham på topp fire