For å forstå statusen til "Captain Fantastic", er det nødvendig å forstå klubbens nyere historie. Dette er klubben som i en periode fra 1960-tallet til 1980-tallet vant "alt – alltid". Så kom 90 årene, innføringen av Premier League, og klubben sluttet å vinne.

Om ikke det var ille nok var tronen som landets ledende lag overtatt av Manchester United, klubben ytterst få i havnebyen unner noe godt i hele verden.

Lengselen etter en "talisman" var tyngende. Så kom Steven Gerrard.

Han kom ikke med bravur, eller løfter om en ny tid i starten. Da han ble byttet inn for Vegard Heggem i sin debut, fikk han bare noen få minutter. Det skulle bli mer regel enn unntak den første tiden. Han dokumenterte heller ikke at han fortjente mye mer, der han vekslet mellom ulike posisjoner, uten nevneverdig suksess.

Gjennombruddet

Gjennombruddet kom i 2000/01-sesongen. De røde vant FA-cupen, ligacupen og UEFA-cupen. 20 åringen ble valgt til årets unge spiller i ligaen.

Å ha suksess i Liverpool gjør deg selvsagt populær. Å ha suksess som lokal spiller i klubben kan gjøre deg til en legende. Den statusen tok imidlertid tid å oppnå. Det var særlig tre hendelser som bidro til å løfte han opp mot det.

Å score mål i en finale er uansett spesielt. Når scoringen i tillegg er avgjørende og motstanderen heter Manchester United, noe som Gerrard fikk oppleve i mars 2003 da de helrøde vant 2–0 i ligacupfinalen, betyr det enormt.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Året etter var han ettertraktet, ikke minst av Chelsea, som fristet med drøm om pokaler og solid lønnspose. Etter en liten tids nøling valgte han å forlenge kontrakten, og sørget for å bli helt i stedet for forræder.Den store kvelden kom imidlertid senere samme år, i Istanbul. Historien er kjent for de fleste. I tidenes mest dramatiske Champions League finale kom Liverpool tilbake fra 0–3 mot Milan, via 3–3 og seier etter straffespark.

Gerrard scoret Liverpools første mål i finalen, ble valgt til kampens beste spiller, og senere årets spiller av UEFA. Ny interesse og tilbud fra Chelsea fulgte, ny forlengelse med Liverpool ble resultatet, med ordene "hvordan kan jeg dra et annet sted etter en kveld som dette. "

To scoringer i FA cupfinalen året etter, ny pokal og med 23 scoringer i sesongen valgt til årets spiller.

Suksessen har fortsatt, med flere personlige utmerkelser og noen flere pokaler. Den aller mest ettertraktede pokalen får han imidlertid aldri løfte med Liverpool.

"En av oss"

Ligatrofeet er selve beviset på gjenvunnet storhet. Det så ut til å komme tilbake til Anfield i fjor.

Men så var det kapteinen som gled mot Chelsea, og la veien åpen for bortelagets første mål. Liverpool tapte og måtte se Manchester City smette forbi og senere vinne ligaen. Mange hadde det trolig som meg den dagen. Jeg har aldri holdt med Liverpool, men jeg hadde unt Steven Gerrard akkurat den pokalen.

Kanskje er hemmeligheten bak respekten de fleste har for ham at han er "en av oss". Han er en ujålete og lokal gutt, født med et talent for fotball, og som har tatt vare på det ved å jobbe hardt på veien til suksess.

At han er en naturlig leder og kaptein, både på klubb og landslag, hører med. De færreste med— og motspillere har omtalt ham med annet enn respekt for hans prestasjoner og lederskap.

Til sommeren er det slutt i Liverpool. Det er trolig en klok avgjørelse.

Det har vært umulig ikke å se at fotballen spilles stadig raskere, og bena til Gerrard går litt saktere. I stedet for å bli husket som en falmet storhet, drar han mens han fortsatt bidrar. Det svekker ikke statusen, trolig tvert imot.