Jeg ønsker å hylle fotballen.

Jeg ønsker å hylle fotballen som var før.

Alt var bedre før, også fotballen.

I hvert fall den fotballen jeg ønsker å hylle.

Jeg ønsker å hylle fotballen som kun ble spilt på naturgress.

Lukten av deilige, nyklipte fotballbaner.

Gress som ga grønske på klærne.

Ja, jeg vil rett og slett hylle vanlig gress

Og fotballsko, svarte fotballsko.

Jeg vil hylle de svarte fotballskoa, den tiden fotballsko alltid var svarte.

Og jeg vil hylle klubbkveldene da vi fikk vite hva slags fotballsko vi skulle ha den kommende sesongen.

Det var tider uten XXL-butikker, og jeg vil derfor også hylle den lokale sportsbutikken.

Den lokale sportsbutikken, som ga oss klubbkvelder, og som dermed ga oss svarte fotballsko.

Jeg vil til og med hylle de svarte fotballskoa av merke Le coq sportif.

Det var fotballsko, men det føltes som tresko.

Vi spilte kun en sesong med tresko, men jeg gidder ikke hylle tresko.

Jeg vil heller hylle den gode gamle stolpedrakten.

Ingen reklame, kun to vertikale farger, gjerne i svart og hvitt.

Det var ekte fotballdrakter det, og jeg vil gjerne hylle ekte fotballdrakter.

Jeg vil også hylle det gode gamle A-laget.

Laget med stor L, spillerne med stor S.

Laget som vi drømte om engang å bli gode nok å spille på.

Men viktigst av alt, laget som vi gledet oss til å bli gamle nok til å spille på.

A-laget var nemlig kun for voksne spillere.

A-laget var ikke for 16 åringer, uansett om de var gode til å spille ball.

Nei, 16 åringer hadde egne lag å spille for, nemlig sammen med andre 16-åringer.

Jeg kan også hylle 16-åringer som er gode til å spille fotball.

Men jeg vil heller hylle spillerne på det gode gamle A-laget.

De var nemlig mine barndomshelter, og helter vil jeg alltid hylle.

Til slutt vil jeg hylle England, ja intet mindre enn England.

Fotball = England.

Vi elsket England, vi elsket tippekampen på tv, og ja, vi var også fasinert av hooligans på tribunen.

De lagde så mye liv på tribunen.

De sang – høyt – mye.

Og vi elsket at de sang – høyt — mye.

Men de var slemme så vi var glad for ikke å stå sammen med de i virkeligheten.

Men på tv var de morsomme å se på, og ja jeg hyller de også, bitte litt.

Og vi fant våre lag og jeg ønsker å hylle alle ekte engelske favorittlag.

Ikke lag med rike eiere og kun utenlandske spillere.

Nei, ekte engelske lag og ekte engelske spillere, bortsett fra Erik Thorstvedt da

Jeg vil alltid hylle Erik Thorstvedt.

For Erik Thorstvedt tilhører fotballen som var før.

Og jeg ønsker å hylle fotballen som var før.