Fem poeng mot lag som Wales, Russland og Slovakia. England var det nest beste laget i gruppen. NTB Scanpix

Mangelen på genier er et problem for England

BLOGG: Hvor gode er egentlig England? spør Lars Tjærnås.

Lars Tjærnås
Publisert:

Gode nok? England ser fortsatt ut som et lag som nesten, men bare nesten, er gode nok til å gå hele veien under årets EM. Trøsten for de som holder med laget er at de trolig er best mot de beste.

Les også

Britisk fotballsensasjon: Wales ble gruppevinner på Englands bekostning

Mange av de seneste mesterkapene har vært samme gamle historie for «Three Lions».

Lars Tjærnås, fotballekspert

Inn i mesterskap med store forventninger, hanglet seg videre fra gruppespill — for så å ryke tidlig ut i cupspillet - gjerne på straffekonkurranse. Men et par ting tilsier at det kan bli annerledes denne gang.Først og fremst er det noe ungt, modig og forfriskende med denne troppen, aller best synlig de siste 45 minuttene mot Wales. Dette var kampen England ikke på noen måte kunne tape. Ordet katastrofe hører hjemme andre steder enn på fotballbanen, men et tap mot lillebror hadde vært det nærmeste de hadde kommet en sportslig og prestisjemessig katastrofe. På mange måter var det selve karaktertesten de besto da de snudde 0-1 til 2-1. De var et bevis på at de tålte det mentale trykket, og det var klare indisier på at både spillere og trenere evner å endre et kampbilde.

Les også

Disse EM-kampene kan gå i svart for 300.000 abonnenter

Endrer karakter

Roy Hodgson har klart del én av jobben, ta England videre fra gruppespillet. CARL RECINE, REUTERS

Det siste er avgjørende. Det vi har sett i dette mesterskapet er hvordan kampene, nesten uten unntak, endrer karakter fra starten til slutten. Det er ikke tilfeldig at en enorm overvekt av scoringer kommer mot slutten, da lagene blir slitne fysisk, og formasjonene sprekker opp. Skal du komme langt må du derfor ha både en kampstrategi som kan endres, og spillere som kan gjøre at endringene fungerer. Det har England.Det som taler aller mest for suksess er nemlig paradoksalt det som også er lagets svakhet. Troppen er jevn, trolig den troppen i mesterskapet med kortest avstand i kvalitet fra de beste til de svakeste spillerne. Det har Roy Hodgson utnyttet. Mot Slovakia hvilte mange av dem som har løpt lengst og raskest. England har brukt 18 av 20 utespillere, og kommer til cupspillet med uthvilte ben og hoder, mer uthvilte enn mange av motstanderne.

Mangler genier

Samtidig er mangelen på genier selvsagt et problem. Spania kan gi ballen til Iniesta og forvente at noe stort hender. England mangler, tross mange gode spillere, den du nesten alltid vet kan avgjøre alle fotballkamper. Det er imidlertid noe annet som mer sannsynlig kan bli et problem.

Slik de aller fleste kampene har sett ut har lagene tatt ut motstanders offensive spillere så lenge kreftene har vart. Det betyr at de som kan skape ubalanse har roller lenger bak på banen. Spørsmålet er derfor: Har de bakerste spillerne hos England gode nok ferdigheter til å gi sine offensive spillere den nødvendige hjelpen?

Jeg tenker spesielt på fire spillere. Gary Cahill og Chris Smalling er et stødig stopperpar, men har så langt ikke grepet sjansen til å gjøre annet enn å flytte ballen sidelengs når de har hatt den.

Eric Dier markerte seg umiddelbart i EM med scoring.

Eric Dier scoret et strålende mål mot Russland, og er på mange måter eminent i rollen som defensiv støvsuger foran bakre ledd. Likevel er han ikke den kreative pasningsspilleren som kan styre spillet når de andre rundt han er markert ut. Danny Rose har ben som løper hurtig og langt. men i motsetning til kollega Kyle Walker på motsatt back mangler han evnene til å passere motstandere en mot en, og mangler også et bredt register av innlegg.Dette gjør England sårbare mot lag som forsvarer seg dypt. Til gjengjeld er de veldig godt rustet til å selv kontre i senk en sterk motstander.

Farten kan avgjøre

Dette laget har nemlig stor fart hos mange offensive spillere . Stiller de med Jamie Vardy og Daniel Sturrigde, og gjerne med Raheem Sterling som innbytter, vil mange, også de beste, risikere å bli fraløpt.

I tillegg til dette må de få Wayne Rooney og Dele Alli nærmere motstanders mål oftere. Begge har hatt gode perioder, men vært ujevne, og stort sett veldig sjelden truet motstander der det er vondest og farligst å bevege seg. Hva det kan bety at de gjør det så vi da Alli vakkert assisterte Daniel Sturrigde på seiersmålet mot Wales.

Nå venter en kamp mot nummer to i pulje F, mest trolig Ungarn. På papiret gjør det Hodgsons gutter til relativt klare favoritter. Det trenger ikke være gode nyheter hvis min tro på at laget er aller farligst som en kontrende underdog stemmer.

Troig ender det likevel med ytterlige avansement før det uunngåelige nederlaget etter straffespark innfinner seg på nytt.

Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes::

Publisert: