I 2008 jobbet han med å sette opp et norsk program for blodprofilering av idrettsutøvere. Det han fant ut var overraskende.

— Bloddata fra de siste årene viste at flere norske toppidrettsutøvere i ulike idretter, med høy sannsynlighet, hadde dopet seg og sluppet unna med det, skriver Drange i boken.

Han avslører ikke hvem det var. Da han og hans medarbeidere i Antidoping Norge gjorde oppdagelsen, var det også klart at det ikke kunne kjøres saker mot utøverne. Det fantes ikke regler og retningslinjer for hvordan slike saker skulle kjøres for domsapparatet.

Informerte forbundet

Mads Drange og daglig leder i Antidoping Norge informerte senere ledelsen i idrettsforbundet om sine funn. Også toppene i forbundet måtte konstatere at de bare kunne ta opplysningene til etterretning.

— Vi satt altså på informasjon om både eldre og fremdeles aktive utøvere som mest sannsynlig dopet seg i dag, eller hadde dopet seg tidligere, men informasjonen var av en slik karakter at det var umulig å ta den videre på noen annen måte enn å intensivere testingen, skriver Drange i boken.

Forfatteren har ikke svart på henvendelser i dag. Ifølge forlaget vil han ikke kommentere bokens innhold førlanseringentorsdag..

Kjappe endringer

Utøverne de mistenkte gjennom sine blodanalyser hadde en del trekk som også styrket mistanken.

— Vi så etter hvert at flere av utøverne med unormale profiler ofte også hadde mistenkelig adferd i form av reisemønster og endring av utøverinformasjon i siste liten.

Men det var lite han og Antidoping Norge kunne gjøre.

— Urinprøvene kom tilbake negative hver gang, trolig fordi de brukte testosteron det ikke finnes analyse for, og blodoverføringer det var vanskelig å bevise direkte, skriver Drange.

Sluttet da testene ble bedre

Og da Norge i 2009 hadde fått på plass et dopinglaboratorium som kunne gjøre blodanalyser og blodprofiler kunne brukes som bevis i dopingsaker, endret det hele seg.

- Adferden til flere av de mistenkte endret seg. Noen sluttet nok å dope seg, mens andre nå stort sett alltid lå under den variasjonen som skulle til for å kjøre en sak, skriver han.

Samtidig som Mads Drange er overbevist om at noen norske utøvere drev på med systematisk doping midt på 2000-tallet, er han også ganske sikker på at det er et mindre problem i Norge enn mange andre steder.

— Jeg er fortsatt overbevist om at doping er et mindre problem i norsk idrett enn i andre land, men jeg vet også at det finnes norske toppidrettsutøvere fra flere idretter som har dopet seg.

Skuffet

Mads Drange gir i boken uttrykk for at antidopingarbeidet ikke er kommet langt nok og at han på mange måter forlot jobben som forskningsrådgiver i Antidoping Norge desillusjonert.

«I 2014 er det fremdeles ikke noe problem å dope seg og slippe unna med det. Alle som er involvert i antidopingarbeidet vet, eller bør vite, at de stort sett er ute av stand til å avsløre dem som virkelig ønsker å jukse. Du skal være enten dum, ha dårlige rådgivere eller være svært uheldig for å teste positivt», skriver han i boken.

Boken kommer ut på Kagge Forlag torsdag.

PS: Aftenposten.no var onsdag formiddag i kontakt med Halvor Byfuglien, kommunikasjonssjef i Antidoping Norge. Antidoping Norge mottok boken onsdag, og ønsker ikke å kommentere innholdet før de har lest boken.