• Husker du? Charlotte Kalla ble hyllet av folkehav etter VM-gullet. Les historien her:

FALUN (Aftenposten): En eldre mann lufter hunden. To skoleelever løper over den snødekte plassen. Ellers er det helt tomt på Stora torget i Falun sentrum.

Aftenpostens journalist Erlend Nesje.

Det var her titusener hyllet Charlotte Kalla og Johan Olsson for ett år siden. «Du gamla, Du fria» har ikke vært mye vakrere enn februardagene forrige vinter.I et butikkvindu i gågaten ser vi en VM-plakat av en smilende Charlotte Kalla.

Men det var snøen som falt i fjor. Det er siste rest av VM-festen.

TOMT: Her var det medaljeseremoni under Falun-VM. Nå er det tomt på Stora torget i Falun sentrum. Foto: ERLEND NESJE

For nå er festens vertskap i kraftig bakrus. Svensk langrenn er på felgen når de i dag innleder Svenska Skidspelen her i Falun med klassiske enkeltstarter.

  • Gullhelten Johan Olsson: Har ikke sett barna mine på syv uker. Les om Olssons VM-gull i Falun her:

Har rammet et helt lag

At det oppstår et vakuum, en slags tomhet, etter VM-suksess på hjemmebane er ikke noe nytt fenomen. Petter Northug opplevde det etter Kollen-VM i 2011. Aleksander Legkov gjorde det samme etter OL-gullet på femmila i Sotsji i 2014. Men i Sverige har bakrusen rammet et helt landslag.

Johan Olsson og Daniel Richardsson går for privatlag. Marcus Hellner og Calle Halfvarsson har vært syke. Beste svenske i verdenscupen er Emil Jönsson på 33. plass! Men han skal ikke gå her i Falun. Og selv om Charlotte Kalla er nummer fire sammenlagt i kvinnenes verdenscup, er hun ikke i nærheten av nivået for ett år siden.

Tour de Ski endte med knall og fall.

Sprinteren Stina Nilsson har hatt noen lyspunkter. Hun kom på pallen i den klassiske sprinten i Stockholm torsdag. Men svenskene la inn protest fordi de mente Nilsson ble hindret av norske Ingvild Flugstad Østberg. De brukte ordet forskjellsbehandling. Sverige antydet at det er egne regler for norske langrennsløpere. Det oser av bitterhet. Og det kler ikke svensk skisport.

Ingen krever trenerblod

Hadde norsk langrenn vært i tilsvarende situasjon ville det vært full oppvask. Forlengst.

Men sånn er det ikke i Sverige. Det er ingen som krever endringer. Det er ingen avisoverskrifter om sparking av trenere.

Det er oppgitthet og likegyldighet. Og det struttet ikke selvtillit av Marcus Hellner og Charlotte Kalla på podiet under fredag ettermiddags pressekonferanseøkt ved Lugnet skistadion. De så ned i bordflatene, de virket resignerte før møtet med egne fans.

— Sverige så ut til å være et like stort slott som Norge. Men skraper man bort toppen, merker man at det bare er noen planker som holder alt sammen. Det er ikke noe fundament, sier Kristoffer Bergström.

Han skriver om langrenn for svenske Aftonbladet. Men Bergström tviler på at det finnes noen mirakelkur som kan hjelpe svensk langrenn ut av krisen.

— Når du tar bort Johan, samtidig som Marcus og Calle blir syke. Da finnes det ingenting lenger. De fantes heller ikke i Falun, det så bare ut som at det gjorde det. Vi ble berget av noen få. Egentlig ble vi lurt til å tro at vi var så gode. Det er samme sak med damene. Charlotte og Stina var bra i fjor, og da trodde vi at hele laget var det. Men Charlotte har aldri vært bedre i verdenscupen enn hun er nå. Vi er blitt lurt til å tro at hun alltid vinner, fordi hun vinner i mesterskap, sukker Bergström og rister på hodet når vi spør om det er noen talenter som kan slå til om et år. Eller to. Eller tre.

Det er det verste. At det står skralt til med rekrutteringen. At det ikke er noen til å overta.

Langrennssporten har ingen å miste.

Derfor ønsker alle Sverige tilbake i toppen av langrenn. Også vi nordmenn. Vi trenger all den konkurranse vi kan få, vi må ha noen å slå.

Nå er det bare trist.