Magesjau knuste gulldrømmen: – Hvis det var OL-finale, ville jeg ha rodd

Kristoffer Brun (30) våknet med høy feber og magesjau i Bulgaria. Han hadde så inderlig lyst til å ro VM-finalen, men legene sa kontant nei.

Publisert:

STOR SKUFFELSE: Kristoffer Brun ble akutt syk og måtte droppe VM-finalen. Etterpå var han innom det norske teamteltet, men han holdt seg på behørig avstand. Foto: Mette Bugge

Denne artikkelen er over ett år gammel

PLOVDIV, BULGARIA: – De måtte ikke legge meg i bakken for å stanse meg, sier Brun når Bergens Tidende spør om han er uenig i avgjørelsen om at han ikke fikk ro finalen i Plovdiv.

Der var han og makker Are Strandli gullfavoritter etter at de i august sikret EM-gullet i Glasgow. I stedet måtte den umeritterte Jens Holm steppe inn for Brun på kort varsel. Han og Strandli endte på 5. plass - en medalje hadde virkelig vært en bragd med tanke på at Holm til daglig ror i firerbåten.

Les også

Ble kastet inn i VM-finalen da Brun ble syk: – Dette var gøy, men det holdt dessverre ikke

Allerede før VM fryktet det norske teamet både de høye temperaturene på rundt 30 grader, og ikke minst matforgiftninger og dårlig renhold i Bulgaria.

Derfor hadde de med seg egen ernæringsekspert fra Olympiatoppen første halvdel av VM. Men dette hindret ikke at flere faktisk ble syke. Midtveis i VM-uken måtte to av de norske jentene dra hjem med magesjau.

5. PLASS: Kristoffer Brun (til høyre) og Are Strandli (til venstre) var gullfavoritter. I stedet måtte Jens Holm (midten) steppe inn på kort varsel. Foto: Mette Bugge

Les også

Frykter magetrøbbel og sommerhete i Bulgaria – har med ernæringsekspert til VM

Ble nektet å starte

Så var det Brun som ble syk på verst tenkelige tidspunkt. I hjembyen ble det ikke den gullfesten som Bergens Roklubb hadde lagt opp til med fellesvisning av finalen.

– Etter torsdagens semifinale kjente jeg meg rar i magen. Fredag ble det verre og verre. Det «peaket» fredag kveld og natt til lørdag. Det var høy feber og hyppige toalettbesøk. På evalueringen litt over klokken 6 lørdag morgen ble det klart at jeg ikke fikk lov av Johan Flodin (landslagstrener) og helseteamet å ro finalen, forteller Brun.

Les også

Sykdom i ro-VM: Norges gullfavoritt isoleres fra lagkameratene

– Du ville ro selv?

– Jeg var innstilt på å prøve, ja. Jeg kunne kanskje ha gjort et forsøk, men det er ikke sikkert at det hadde blitt noe bedre enn 5.-plass med meg i båten. Innveiingen hadde i hvert fall ikke vært noe problem, for jeg svettet vel bort to kilo, sier Brun og smiler.

To fysioterapeuter er med det norske teamet i Bulgaria. De hadde tett dialog med leger fra Olympiatoppens team i Oslo angående Brun.

– Selv om jeg var innstilt på å prøve, måtte de ikke legge meg i bakken for å stanse meg. Det hadde kanskje ikke vært en briljant idé å ro. Man frykter jo at det skal bli konsekvenser på sikt hvis man presser kroppen for mye, påpeker Brun.

Les også

Slik er VM-håpenes beintøffe oppladning: – Det er helt absurd

– Men hvis dette hadde vært en OL-finale, ville jeg ha rodd.

– Skikkelig surt

Brun klarte ved hjelp av legemidler å stable seg på beina lørdag formiddag, og han så finaleløpet fra tribunen. Etter 5. plassen var han innom det norske teamteltet for å hilse på, fortsatt på behørig avstand for ikke å smitte andre.

– Det er skikkelig surt å miste VM-finalen. Forkjølelsen jeg slet med før VM var i ferd med å slippe taket, og semifinalen var god. Da er det surt ikke å få vist seg frem, sier bergenseren.

FRA SIDELINJEN: Kristoffer Brun fikk stablet seg på beina slik at han kunne se finalen fra tilskuerplass. Foto: Mette Bugge

En rekke roere fra andre nasjonaliteter er også blitt syke under årets VM. Når Bergens Tidende intervjuer Brun, er det flere forbipasserende konkurrenter som kan melde om hyppig bruk av toalettene i Bulgaria.

– Vi hadde med egen ernæringsekspert, og maten har kjentes god. Renholdet har nok hatt litt bulgarsk stil... Det har ikke vært suverent for å si det slik, sier Brun.

– Men det er vanskelig å si eksakt hva som gjorde meg syk. Jeg har nok hatt et litt dårligere immunforsvar som følge av forkjølelsen. Da er man ekstra utsatt når man presser seg maks både på robanen og å presse seg ned i vekt før konkurransene, sier 30-åringen.

Skal jobbe i bygården

Om en uke er det NM. Det er høyst usikkert om Brun er med der. Så venter noen kjærkomne, idrettsfrie uker etter en lang sesong.

– Det blir godt med noen uker fri. Men nå skal jeg hjem og jobbe litt (som tømrer) - cash må man jo ha inn! Jeg er hyret inn til noen oppgaver i bygården der jeg bor, forteller Brun.

Les også

Et VM-gull er null verdt i kroner. Kristoffer Brun drives av helt andre ting.

Den store målsettingen der fremme er OL i Tokyo i 2020. Før den tid skal det avholdes VM i østerrikske Linz og EM i sveitsiske Luzern. VM er spesielt viktig siden det også avgjør hvem som får delta i OL.

– EM og VM er det hvert år. OL arrangeres kun hvert fjerde, så et OL-gull er utvilsomt det gjeveste, sier Brun.

Han prøver å si til seg selv at det ikke er verdens undergang med hans VM-fadese. At det er så mye annet i verden som er langt, langt verre. Men sulten på revansj, det er han så utvilsomt. Irer, italienere og andre konkurrenter skal få kjørt seg.

– Et OL-gull ville veid fint opp for den store skuffelsen jeg kjenner på akkurat nå, sier Kristoffer Brun.

Publisert: