Sosialt, kulturelt og ikke minst økonomisk betyr videre liv i eliteserien så enormt mye for oss som bor i en landsdel der nordavinden og skattefogden har vært nådeløs så lenge noen kan huske. Det er umulig å tallfeste betydningen av TIL på øverste nivå i kroner og øre, men at den er uvurderlig kan heves over enhver tvil.

Den euforisk stemningen blant de nesten 6.000 på tilskuerne på stadion da dommeren blåste av var ikke til å ta feil av.

LES OGSÅ: Vi møtte TIL-spilleren som kjempet seg gjennom sykdom og skader for å berge eliteserie-plassen. Les intervjuet her.

Lettelsen over at TIL berget plassen var gjennomtrengende blant supportere, sponsorer, trenere og spillerne. Kanskje var det regnværet rett fra storhavet som bidro, men mange av dem som gikk i lykkerus rundt på kunstgresset så unektelig ut som de hadde gledestårer.

Omkranset av hundrevis av barn som ville hylle sine helter i minuttene etter kampslutt er det lett å forstå de som ble rørt, og 1. november 2015 vil stå som en påle i klubbens ærerike historie.

Det er på en slik dag lett å bli historieløs med tanke på hvor viktig seieren er, men dersom TIL hadde rykket ned til 1.-divisjon finnes det langt fra ingen garanti for at klubben ville rykket opp på første forsøk.

Og det er med gru lett å huske tilbake til livet i 1.-divisjon i 2014. Riktignok rykket Gutan opp den gangen, men smaken og lukten av nivå to var for alle som er interessert i TIL som ukegamle reker liggende på kjøkkenbenken.

Tilskuersnittet falt med nesten 2.000 over natta, nasjonal oppmerksomhet ble så godt som borte, og sentrale spillere dro til andre klubber. Tromsø er TIL, og med en klubb på nivå to blir byen ribbet for den ukentlige muligheten til å vise søringene hvor skapet skal stå.

Selvtilliten til den gjennomsnittlige tromsøværing forsvant umerkelig ned et par hakk uten Gutan i eliten. Det er kult å si at man er fra Tromsø, og man får en slags anerkjennelse landet rundt av akkurat det. Men om man møtte noen utenbys fra da TIL var i 1.-divisjon var det nesten så man håpet vedkommende man snakket med ikke var fotballinteressert

BILDENE SOM VEKKER OPPSIKT: Slik så Glimt-benken ut etter tapet for TIL.

Den siste ukas oppladning til oppgjøret TIL måtte vinne forteller om en interesse for klubben som går ut over dem som trofast alltid støtter klubben gjennom å gå på Alfheim.

Lesertallene vi opplevde på itromso.no i dagene før, underveis, og i etterkant av kampen forteller at dette er hele byen, og landsdelens, triumf.

TIL har de siste årene vært beskyldt for å ha for stor distanse til folk flest, og har gjort mange tiltak for å endre på det, uten egentlig å lykkes. Avstanden ble ikke mindre av at klubben fremsto uryddig da Steinar Nilsen fikk sparken i august.

Folk er dog ofte raske til å både glemme og tilgi når de rette opplevelsene kommer deres vei. Søndagens kamp gir en unik mulighet å bygge videre på for klubben for å ta tilbake det gode forholdet til byen.

At lokale bygutter som Mikael Norø Ingebrigtsen (19), Runar Espejord (19) og Jonas Johansen fra (30) er de som står fram da klubben trenger det som mest betyr også noe ekstra. TIL skal være en klubb for hele landsdelen, og er også avhengig av gode utlendinger. Men når gutter som er vokst opp i Hansmarka og på Håpet presterer godt blir det noe helt eget.

Dette er gutter som har TIL i blodet, og uttalelser som ”jeg har ennå litt av dette hatet mot Glimt” fra Jonas Johansen i dagene før kampen, er en ekte innertier, og som musikk i ørene til de som følger det som skjer på Alfheim.

Mye kan sies om hvordan klubben styres, og av hvem. TIL må selvsagt ha folk i ledelsen som har økonomisk innsikt. Men det kan og må ikke undervurderes hvor viktig det er å også ha folk som også kjenner mekanismene i en fotballklubb, og ikke bare la pengefolket rå.

Det er essensielt at det ryddes opp i en rotete og uforståelig selskapsstruktur så fort som mulig, og etter mange titalls millioner i gaver fra Trond Mohn er muligheten for å skape en levedyktig økonomi også til stede.

Til syvende og sist er det hardt arbeid som gir suksess. Tar TIL med seg søndagens opplevelse i et nytt år med det akkurat det i minne både på og utenfor banen er det ingenting som tilsier at de kan komme tilbake til nye høyder.

Eller i hvert fall bli best i nord i 2016.