GÖTEBORG (Aftenposten): Haitam Aleesami setter fra seg kaffekoppen og lener seg tilbake i skinnstolen. Smiler bredt. Sliten, sikkert litt utladet også, men reflektert. Legger armene i kors, og tar oss med tilbake til Roma 13. oktober i år.

Før det hadde Holmlia-gutten spilt en god sesong for IFK Göteborg. Så bra at da høsten kom, hadde landslagsledelsen tatt ham ut i troppen til kvalifiseringskampene mot Bulgaria og Kroatia. Der ble han sittende på benken. Men så ble Tom Høgli ryggskadet. Mot Malta på Ullevaal fikk Aleesami sjansen.

Nøyaktig ett år etter at han scoret vinnermålet for Fredrikstad FK i 1.-divisjon på frispark, mot Bærum, debuterte han for Norge.

Uten så mye som en eneste U-landskamp i beltet.

Marerittet i Roma

Norge vant, dro til Italia for å sikre direkte EM-plass. Alexander Tettey hadde skutt Norge i ledelsen. Vi var i Frankrike. Skulle bare ro det i land.

Så svinger Sebastian Giovinco et innlegg inn fra venstre.

— Du har vel sett det. Hva skal jeg si? Jeg er orientert, vet jeg har en mann i ryggen, føler jeg har kontroll. Jeg ser jo at ballen går over Vegard Forren, men den stusser i bakken. jeg skal bare bryste den inn til Nyland. Men vi nølte litt begge to, da kom italieneren imellom og satte den i mål. Jeg tenkte: "piss kjedelig".

Aleesamis tabbe serverte Italias utligning. Alessandro Florenzi takket og bukket. Senere snudde hjemmelaget kampen, Norge tapte.

- Hvordan var sekundene og minuttene etter den situasjonen?

— Det gikk veldig fort alt sammen. Det var for stor avstand mellom meg og Vegard Forren. Det må jeg lære til neste gang. Når noe sånn skjer blir det veldig lett å legge skylden på en mann. Jeg husker jeg tenkte: "Helvete, det er så typisk. Det var han ferskingen som skulle ødelegge alt for laget og for landet". Men jeg måtte bare omstille meg og være offensiv. Men der og da hadde jeg sviktet et helt land som hadde troen på oss.

- Hvordan var det å stå rakrygget foran pressen etterpå og beklage?

— Den måtte jeg ta som en mann. Det er ikke den situasjonen som definerer meg som spiller. Det krevde ryggrad og karakter, men det er sånn jeg er som person. Livet er fullt av oppturer og nedturer, det må man bare akseptere. Frem til det 74. minutt i Roma hadde året gått på skinner. Så møter man litt motgang. Det får man bare ta.

- Hvor har du fått den karakterstyrken din fra?

— Jeg er oppdratt til å stå for ting jeg gjør. Mamma og pappa lærte meg det. Det handler litt om hvilket perspektiv man har på livet også.

Tror folk lurte fælt

Da Aftenposten treffer ham på Kamratgården utenfor Göteborg sentrum, klubbens treningsanlegg og hjem, er sesongen over. Det er tid for å se tilbake 11 måneder. Til da han kom fra spill i 1. divisjon med Fredrikstad til Sveriges nest største by for å bli fotballproff på ordentlig.

— Jeg tror folk lurte fælt på hva dette var for noe. Hvem er han venstrebacken der, liksom. Kommer fra nivå to i Norge og hit, sier Haitam Aleesami.

Men IFK Göteborg fikk en spiller som ikke jukser med noe. Hverken på trening eller på hjemmebane. Aleesami er ekstremt nøye. Alt fra egenevaluering i garderoben etter hver trening, til antall timer søvn og hva han putter i seg i løpet av døgnets våkne timer. Det er alltid en tanke bak.

PÅ TRENING: IFK Göteborg-spiller Haitam Aleesami. Foto: Ørn E. Borgen

— Jeg var veldig motivert da jeg kom hit. Jeg har visst hva som bor i meg, nå skulle jeg vise meg frem for alle her. Det er noe helt annet enn å spille i 1.-divisjon hjemme i Norge. Alt var opp til meg selv. Det var hardt arbeid fra dag én. På treningsfeltet, hver dag, men også utenfor. Nok søvn, riktig kosthold, nok hvile, bygge relasjoner, bli kjent med folk, kjent med trenerne. Jeg gikk inn i dette med et ønske om å være best. Hver dag. På trening og i kamp. Gjøre det best mulig. Landslaget tenkte jeg ikke på i det hele tatt.Skuffelsen over at det bare ble 2.-plass i Allsvenskan har lagt seg. IFK Göteborg ledet serien i 20 av 30 runder. Fra den 7. til den 27. Norrköping vant til slutt.

Spilte med for store sko

Men det var ikke alle som trodde at nordmannen skulle samtlige kamper i serien for "blåhvitt" da de så ham i aksjon i en treningskamp mot Nordsjælland i Göteborg tidlig i vinter. Snø på banen, glatt, ufyselige spilleforhold. Og en venstreback fra Oslo med fotballsko halvannet nummer for store, som skled og falt, og som ikke akkurat så ut som en million. På tribunen sto 4000 tilskuere og lurte på hva klubben hadde hentet for noe.

— Jeg måtte ha for store sko for ikke å få frost i beina. Da klarer jeg ikke å spille. Så du kan jo tenke deg. Alle ville vise seg frem, første treningskamp. Men jeg ristet av meg det som skjedde. Og da sesongen kom i gang kom også de stabile prestasjonene. Og etter hvert gikk det bare bedre og bedre, forklarer Aleesami.

Skole først, så fotball

Haitam er eldst av tre søsken. Det har vært viktig for ham å være et godt forbilde for både lillesøster og lillebror. Familien er viktig for IFK Göteborg-spilleren. Foreldrene flyttet til Norge fra Marokko på 1980-tallet. Pappa Najib var hans første fotballtrener. Men beskjeden hjemmefra var at skolen var det viktigste. Som innebar at Aleesami måtte på skolebenken også etter videregående.

— Oppveksten på Holmlia var fin. Pappa stilte aldri krav til meg når det gjaldt fotballen. Det eneste kravet han hadde, var at jeg skulle studere. Og skolen måtte jeg ta seriøst helt fra barneskolen. Før jeg spilte fotball måtte jeg gjøre lekser. Da jeg spilte i Fredrikstad, studerte jeg på BI og har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Jeg var fulltids fotballspiller, men studerte også på fulltid. Da er det én ting som er viktig: disiplin. Det var hardt til tider, men det gikk greit. Da er det veldig viktig å være nøye på planlegging og detaljer. Jeg lærte mye av det. Det var på mange måter et møte med voksenlivet. Det gjorde meg mer moden, jeg lærte å ta ansvar. Og støtten hjemmefra var alltid der. De trodde på meg.

Aleesami bruker lite tid på sosiale medier. Det er ikke det viktigste. Med utdannelse i boks, et fin fotballkarriere, kan den seriøse venstrebacken konsentrere seg om det som er viktig for ham.

— Jeg er ikke på Instagram for å promotere meg selv, altså. Jeg har beina godt plantet på jorden, sier han og flirer.

Ikke redd for å miste plassen

Mens vi sitter på Kamratgården kommer agenten Mike Kjølø innom. De hilser og veksler noen ord. Kjølø skal møte Thomas Rogne, Aleesamis skadede lagkamerat. Flere spillere forlater klubblokalene, de fleste kommer bortom for å slenge noen kommentarer til nordmannen som intervjues. Keeper Erik Dahlin kommer ned trappen fra direktørkontoret med nysignert kontrakt i hånden. Det er lett å skjønne at sesongen er over.

MED BALLEN: - Det hadde vært fantastisk stort å få spille EM, sier IFK-spilleren. Foto: Ørn E. Borgen

Mens sesongen dro seg mot slutten kjørte Aleesami ekstraøkter for seg selv. Han savnet litt av trøkket i beina han er avhengig av for å dundre opp og ned venstresiden.Derfor ble det styrkeøkter i treningsstudio i Göteborg. Det er sånn han er. Opptatt av å være forberedt. Og inn mot kampene mot Ungarn vil Aleesami stille best mulig rustet.

— Frykter du at tabben mot Italia koster deg plassen på laget nå som Tom Høgli er tilbake i troppen?

— Nei. Ikke et sekund. Han har hatt en fantastisk karrière, er en flott og ydmyk type, ikke ulik fra meg, og er en oppegående person. Men hvem som spiller, er det Per-Mathias Høgmo som bestemmer. Han velger de spillerne og de kombinasjonene han mener er best for laget. Det er kun plass til 11 spillere, og dette har jeg ingen mulighet til å påvirke. Annet enn å være så god som mulig på trening. Resten bryr jeg meg ikke om. Det er ikke opp til meg. Det som skjedde i Italia-kampen får jeg ikke gjort noe med nå. Jeg må bare lære av det og gå videre.

- Men det hadde vel vært gøy å få spille?

— Det hadde vært fantastisk stort. Det er jo guttedrømmen det. Man må nyte slike øyeblikk og ta godt vare på dem. Vi er nærme EM nå, men samtidig et godt stykke unna. Slipper man seg ned fem prosent i slike kamper så er det kjørt. Vi skal gi alt, gjøre jobben og kjempe for konge og fedreland, sier Haitam Aleesami.