TRANDUM: Bare noen hundre meter fra Gardermoen flyplass sitter ”Chucks” i et spartansk møterom med hvite vegger og en kaffemaskin i brakkeanlegget som utgjør det lukkede forvaringssenteret med 127 sengeplasser. Klokka er åtte om kvelden torsdag, og han har fått noen minutter til å snakke litt med iTromsø.
– Jeg tenker jo litt på hva som vil skje med meg selv også, men det hardeste er å se stesønnen min spørre moren sin om hva som vil skje med ”Chucks” om de sender ham hjem. Vil slemme mennesker drepe ham? Det er tøft å se, sier en tydelig preget 26-åring til iTromsø.
Tanken på sønnen Emmanuel (2) på Skjervøy, kjæresten Hanne-Marit og stesønnen i Tromsø, samt andre kjære holder ham våken om nettene, men det er også praktiske dilemmaer. Rommet han har fått tildelt er kun utstyrt med et knøttlite vindu. Om man holder det stengt blir det varmt og innestengt og umulig å sove. Men i og med at Trandum er plassert rett ved landingsstripen til Gardermoen, holdes man lys våken hele natten om vinduet holdes åpent, av massiv støy fra fly som passerer nærmest rett over takene.
Usikker fremtid
En viktig motivasjon er støtten han har fått hjemmefra, i påvente av en retur til Nigeria. Lagkamerater på 3.-divisjonslaget Skjervøy der han spiller, lokalmiljø og blant annet avtroppende ordfører Jens Johan Hjort har engasjert seg sterkt i saken til ”Chucks”. Nigerianeren er bosatt i Hamna med kjæreste og stesønn.
I mai i år ble han for første gang sendt til det lukkede utlendingsinternatet Trandum på Gardermoen utenfor Oslo, i påvente av snarlig retur etter avslag på asylsøknad. Men etter at det nigerianske konsulatet i Stockholm ikke vil signere på returpapirene, ble han etter to uker løslatt midlertidig, og kunne vende tilbake til en høyst usikker fremtid.Sist gang ”Chucks” så sønnen Emmanuel var da Skjervøy slo Ishavsbyen på TUIL Arena 11. september. 14. september ble han hentet av politiet, med blant annet sin støttespiller ordføreren til stede. Han ba politiet pent om å få si farvel til Emmanuel, men det nyttet ikke, det var visst ikke tid til det før han ble transportert til Trandum.
Tre ganger om dagen, til sammen i 105 minutter, får ”Chucks” tilbringe avmålt tid under åpen himmel bak gjerdene i den tidligere militærleiren. Tiden bruker han til å trene, til å løpe i ring i en smal luftegård med piggtråd rundt seg. Hver eneste dag, om det så høljregner.
– Må ut herfra
Onsdag ble det klart at det nigerianske konsulatet i Stockholm fortsatt ikke vil skrive under på utreisepapirer, uten at det gir noen avklaring for ”Chucks.” Han er per definisjon ulovlig i Norge, uten at noen av hans advokaters begjæringer om å få gjenopptatt asylsaken ser ut til å nytte (så langt). Hva han gjør videre vet han ikke før han har rådført seg med familie, støttespillere og advokat Marit Sæther.
Men han har allerede sagt til politiet at om det først blir slik at han må forlate landet, vil han helst få lov til å dra frivillig. Få muligheten til å reise nordover igjen og snakke med familien, sønnen, kjæresten, stesønnen og støttespillere, og sørge for å få ordnet det slik at de kan holde kontakten.
– Jeg trenger bare å komme meg ut herfra, man kan ikke forvente at folk skal få ordnet slike ting fra et fengsel. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er en person som bare stikker av, sier ”Chucks” til oss.
Om han ikke får anledning til å møte familien sin og planlegge en eventuell retur sammen, i fred og ro, vet han ikke hvordan det skal gå med ham, i et hjemland hvor han ikke lenger har familie og nettverk. Et land som stadig er preget av vold og drap, særlig i nord hvor han selv kommer fra.
– Og særlig for meg som er kristen. Jeg synes det er litt rart å høre at de betrakter det som et trygt land å returnere til. Alle ser jo hva som skjer der, mener ”Chucks.”
— Vil takke alle
Nyheten om en ny massakre hvor islamistgruppen Boko Haram skal ha drept minst 85 sivile i et bombeangrep i byen Maiduguri tidligere denne uken, fikk han høre via vaktene på Trandum, som han for øvrig er full av lovord om. Om kveldene låses han inn klokken ni, men han sovner sjelden før klokka er to-tre, og sover ujevnt til han vekkes klokken åtte igjen.
– Jeg har aldri vært i fengsel, aldri hatt problem med politi eller myndigheter, heller ikke i Nigeria. Det er litt rart at det er i Norge jeg skal få den erfaringen, bemerker ”Chucks.”
På tirsdag går varetektstiden ut i denne omgang. Han håper at han i stedet for en forlengning av varetekt, vil få muligheten til å vende tilbake nordover, om så bare midlertidig. Han har lyst til å takke hver eneste en av de mange som har engasjert seg og støttet ham gjennom disse prøvelsene, i hele Nord-Norge, i Tromsø, og fremfor alt i Skjervøy. Et sted hvor «folk elsker deg for den du er», mener ”Chucks.” Han har aldri opplevd så mye kjærlighet og menneskelig varme noe annet sted. og vil alltid ha landsdelen og menneskene i hjertet sitt, uansett hva som skjer.
Kort telefontid
Ikke minst fotballmiljøet i Troms. Chucks får kun ti minutter telefontid hver dag, og det er fordi han har familie, ellers er kvoten på fem minutter. Han brukte litt av den dyrebare telefontiden sist lørdag til å snakke med trener og kamerat Reidar Waage før Skjervøys hjemmekamp mot Skarp.
Waage er trener for et Skjervøy-lag som er såpass berørt av saken at de ikke maktet å yte sitt beste sportslig, men”Chucks” ba ham si til laget at de skulle kjempe, at han selv ble litt gladere og fikk mer mot om Skjervøy vant kampen. Det hjalp ikke (kampen endte 0-3). Men han har ennå et håp om å vende tilbake, kanskje få spille sesongens aller siste hjemmekamp mot Fløya den 3. oktober, i det minste.
For å komme gjennom de monotone dagene i uvisshet på Trandum, snakker han med vaktene, for eksempel om fotball. Og han prøver å muntre opp andre innsatte, tross de dystre omgivelsene. Det hjelper ham å beholde humøret om han klarer å gjøre de rundt ham selv glade. Og når han hører om all støtten i nord, hjelper det ham til å bevare motet og ikke gi opp.