Som fotballtrener på toppnivå er du en selger av tro på dine ideer. Det er en vare med sterkt begrenset holdbarhetsdato. Den er avhengig av at handling følger ord, at resultatene kommer. Det var umulig ikke å merke en stadig større tvil blant mange på om «prosjekt Høgmo» var mer enn et sandslott i ferd med å vaskes bort av bølger med svake resultater.

Derfor var seieren på Malta mer enn tre poeng. Det var et svar. Riktig nok var Malta så svake at vi trolig kunne vunnet selv om vi bare fikk lov å spille med venstreben. Likevel var det en kveld for å la seg begeistre.

Avhengig av spisspar

Det mest tilfredsstillende for en fotballtrener er å se igjen noe av det man gjør på trening i kamper. Nå så vi, for første gang på lenge, kantspillere som skapte rom for backer, slik at vi truet flere rom samtidig. Vi så også et spisspar som trivdes med hverandre.

Joshua King var god mot både Italia og England. Mot Malta var han mektig. Jeg tror likevel ikke han hadde vært det som ensom spiss.

Norge er avhengig av et spisspar. Vi har ingen John Carew, Jan Åge Fjørtoft eller Tore André Flo i laget, Kings form til tross. Da må vi bruke to, som beveger seg slik at den andre får rom og muligheter. Tarik Elyounoussi hadde ingen stor kamp, men han løp utrettelig for laget og for makkeren.

Forsterke og forbedre

Defensivt er det lite å lese av kampen på Malta. Til det var motstanderen for svak. Det var likevel mulig å se at Alexander Tetteys fysikk sentralt ga oss en ny dimensjon, og at stopperparet Vegard Forren og Håvard Nordtveit finner en stadig bedre kjemi.

Hvis vi har funnet en medisin som virker, er det dumt ikke å fortsette med den samme medisinen. Bulgaria er riktig nok en helt annen utfordring enn Malta. Det betyr ikke at vi skal gjøre ting veldig annerledes. Vi skal gjøre mer av det samme, forsterke det gode. Dessuten skal vi forbedre det som ikke er godt nok.

Svake på dødballer

Alle motstandertrenere, nesten uten unntak, hevder at de frykter to ting med Norge: vår fysikk og våre dødballer.

De har dessverre hatt liten grunn til å frykte det siste. Vi er blitt et helt ufarlig lag på dødball. Ikke scorer vi mål, og vi skaper knapt målsjanser i denne delen av spillet. På defensiv dødball har vi vært desto mer gavmilde. Dette må forbedres.

Bulgaria kommer trolig hit med intensjon om å ligge lavt, nekte oss rom, og ta kontringer. Da gjelder mer enn noen gang læresetningen om at når den fysiske aktiviteten er minst, må den mentale være størst.

Vårt bakre ledd må være konsentrerte med ballen langt unna, så de dekker riktige rom når motstander kontrer, eller helst før. Spissene våre skal finne de samme riktige rommene når bulgarerne angriper oss. Lurer du på om dette er viktig, er det bare å studere Lionel Messi eller Thomas Müllers evne til alltid å være ett steg foran motstanderne i hodet — og derfor i bena.

Resten handler om å være restituerte, skjerpet og klare. Restitusjon handler i stor grad også om mental velvære. Ettersom en plaget gjeng fikk en opptur og et «friminutt» etter gevinsten på Malta, skal ikke det være noe problem.

Friminuttet er over. Tre poeng mot Malta har liten verdi hvis de ikke følges opp av et nytt, godt resultat i det som blir en nøkkelkamp på veien mot EM.