I over to år har Berntsen vært visepresident i NFF (Norges Fotballforbund) og styreleder i NTF (Norsk Toppfotball).

— Min bakgrunn gjør nok at jeg finner dette veldig interessant og det er spennende å få lov til å være med å påvirke veien videre og hvilke prioriteringer vi bør gjøre i norsk fotball, sier Berntsen til Aftenbladet.

Med over 200 reisedøgn er Berntsen en travel mann. Lite tyder på at han får det mindre travelt i tiden som kommer, for nå raser debatten om norsk fotballs framtid. De neste ukene, månedene og årene skal det tas mange store avgjørelser som vil få stor betydning for hvordan norsk fotball utvikler seg.

Aftenbladet har bedt Berntsen komme med sine synspunkter på fem utfordringer norsk fotball må finne en løsning på.

TV-avtalen

Mange gir den nåværende tv-avtalen mye av skylden for at interessen for norsk fotball har falt som en stein. Opp mot seks forskjellige kamptidspunkt hver helg har skapt mye frustrasjon blant fansen. I tillegg har flere av kampene blitt spilt på tidspunkt der konkurransen fra Premier League har vært knallhard. Seertallene for eliteserien har stupt. Etter at TV 2 mistet brorparten av rettighetene har kanalen tonet ned sin ukentlige redaksjonelle dekning av eliteserien. Det har igjen ført til mindre blest og lavere interesse rundt kampene. Den nåværende tv-avtalen går ut etter 2016-sesongen. Snart skal det forhandles om ny en avtale.

- Hvordan blir den? Og har norsk fotball tapt seg såpass at verdien på den neste medieavtalen vil bli vesentlig lavere?

— Jeg tror ikke prisen på avtalen vil gå ned. I de fleste ligaer øker den år for år, selv om det ikke dermed er sagt at vi får til det samme. I Sverige og Danmark har den økt og jeg synes ikke forskjellen på ligaene er så stor. Vi må likevel være forberedt på at tilbyderne kommer til å forsøke å snakke ned verdien. Det er en velkjent taktikk. Vi skal være ærlige og si at tv-avtalen byr på visse utfordringer. Slik er det imidlertid i de fleste ligaer. Tv-kanalene ønsker flere kamptidspunkt når de betaler mye for rettighetene, men dette er ikke noe norsk fenomen. Jeg tror likevel ikke de norske klubbene er hundre prosent fornøyd med tv-avtalen. Men misnøyen må veies opp mot hvor mye de er villige til å gå ned på pris for å få andre kamptidspunkt. Tiden der det var én tippekamp på lørdagen og resten av runden ble spilt søndag kl. 18.00 er definitivt forbi. Jeg tror nok vi kan ta lærdom av hva som ble gjort forrige gang. Samtidig må vi ikke glemme at det er den desidert mest innbringende tv-avtalen vi noen gang har hatt, sier Berntsen.

Spissing

I skyggen av nedturen til norsk fotball har debatten om tidligere spissing i barnefotballen blusset opp. Flere har tatt til orde for at man bør gå bort fra «den norske modellen» der flest mulig skal være med lengst mulig, og heller starte spissingen i ung alder (6-12 år), slik flere av våre konkurrenter i Europa gjør.

— Er dagens barne- og ungdomsbestemmelse til hinder for at unge fotballspillere får utvikle seg maksimalt?- Jeg ser ikke på den som noe hinder i det hele tatt. Den "norske" modellen fungerer veldig bra. Vi skal ha med flest mulig, lengst mulig og bli best mulig. Det er viktig at vi gir foreldrene den kompetansen de trenger for å være trenere. Uten dem stopper norsk fotball opp. Vi må ikke se på dem som et problem, men som en ressurs. Jeg synes det er viktig at vi jobber enda hardere for å stimulere den indre driven og ønsket om å trene mer hos de yngste. Egentrening har alltid vært veldig viktig og nettopp den treningen er nok hovedgrunnen til at de beste har blitt så gode og at Martin Ødegaard er der han er som 15-åring. Vi skal også være forsiktig med å organisere fotballen altfor mye. Vi må ikke drepe gleden ved fotballen. Leken på løkka er fortsatt veldig god trening. Jeg synes klubbene har blitt flinke på hospitering og jeg mener de ikke skal være redde for å differensiere treningsmengden. De som vil trene mer skal få muligheten til det.

Økonomien

Etter at finanskrisen startet den økonomiske nedturen i norsk fotball, har nedturen blitt forsterket av publikumssvikt og fall i sponsorinntekter. I 2013 hadde norsk toppfotball et samlet driftsunderskudd på drøyt 143 millioner kroner. I flere klubber står ikke inntekter i stil med kostnader. Før neste sesong må klubber som Lillestrøm og Vålerenga kutte flere titalls millioner i budsjettene for å komme i mål. Ofte er det rike eiere som må redde klubbene fra økonomisk ruin.

- Vil klubblederne noen gang lære?

— Den økonomiske situasjonen er fortsatt utfordrende i mange klubber. Nå endres lisenssystemet neste sesong. Klubben må fortsatt ha positiv egenkapital, men likviditet og resultat kommer framover til å bli vektlagt mer i den totale vurderingen. Som en følge av dette kommer nok flere klubber til å havne i rød sone. Årsaken til det er at vi ønsker å fange opp klubber som sliter så tidlig som mulig. Flere klubber har høy egenkapital, men den er ofte bundet opp i stadion. Den er lite omsettelig og man kan ikke begynne å selge deler av stadion for å betale regninger. Klubbene har ikke noe annet valg enn å sette tæring etter næring. Vi vet at lisenssystemet fungerer. Havner en klubb i rød sone må den utarbeide en handlingsplan, sier Berntsen.

Publikum

Siden toppåret 2007 da publikumssnittet i eliteserien var på 10.516, har tilskuertallene rast i nesten samtlige klubber. Verst har det gått ut over klubbene fra de største byene. I dag har de et snitt som er 30-35 prosent lavere enn for noen år siden. I 2014 endte gjennomsnittet for eliteserien på 6965. En oppgang på to prosent fra 2013. I Stavanger har det vært bekymringsfullt mange kamper der flere tusen tilskuere har valgt ikke å benytte seg av billetten eller sesongkortet sitt. Vikings publikumssnitt er likevel nesten likt med fjorårets.

- Har publikumsnedgangen egentlig stoppet opp?

— Det at de største klubbene har befunnet seg i ingenmannsland på tabellen mot slutten av sesongen har nok bidratt til at fyllingsgraden ikke har vært like god på enkelte arenaer. Dette varierer fra klubb til klubb, og det er ikke noe nytt at fyllingsgraden ikke alltid er god. Det har alltid vært slik at færre møter opp når det utover høsten spilles kamper som ikke betyr så mye. Det at fyllingsgraden har vært mindre enn normalt har nok bidratt til et økt fokus rundt dette. Jeg mener likevel at vi kan si at tilbakegangen har bremset opp. Og jeg synes det er positivt at vi har en liten økning.

Ligastrukturen

Antall lag i eliteserien kan bli redusert til enten 14 eller 12 lag. Norsk Toppfotball har i samarbeid med det nederlandske konsulentselskapet Hypercube sett på hvordan den norske ligastrukturen kan forbedres. For eliteserien ble det anbefalt tre ulike modeller med henholdsvis 12, 14 og 14 lag. Alle tre modellene med sluttspill på slutten av sesongen.

- Blir norsk fotball bedre av bare å endre ligastrukturen?

— For første gang har vi fått en veldig grundig evaluering av den norske ligastrukturen. Norge har falt langt ned på den europeiske ligarankingen. Tidligere har vi vært mye høyere og der ønsker vi å komme tilbake. Jeg ser fram til hva diskusjonen i klubbene fører til. Da jeg onsdag var i et komitémøte i Uefa, hadde jeg også et møte med lederen av den sveitsiske ligaen. Han var klar på at det løsnet både økonomisk og sportslig for ligaen da de reduserte fra 16 til 10 lag. Det er ikke dermed sagt at vi blir bedre bare vi reduserer antall lag, men vi har ingen grunn til å være stolte over utviklingen vår etter at vi la om til 16 lag. Verken på den sportslig siden eller når det gjelder interesse. Helheten er viktigst, og ligastrukturen er en del av helheten. Jeg håper debatten blir basert på fakta og ikke bare synsing. Derfor forventer jeg at klubben setter seg grundig inn i rapporten. I Norge har vi noen tøffe mål. Vi ønsker at landslaget skal kvalifisere seg til mesterskap og vi ønsker at klubblagene skal hevde seg i Europa. Da må klubbene tenke på hva er best for norsk fotball, og ikke hva som er best for min klubb i nåværende øyeblikk, sier Berntsen.

FAKTA

Bjarne Berntsen

Født: 21. desember 1956. Stilling: Visepresident i NFF og styreleder i NTF.

Tidligere jobber: Bl.a. Viking-trener, Bryne-trener, damelandslagstrener og Viking-direktør.

Landskamper for Norge: 33. NFF

Norges Fotballforbund (stiftet 30. april 1902) er et særidrettsforbund for fotball i Norge. NFF er i dag det største særidrettsforbundet i Norge. Per 31. desember 2012 består NFF av 1 909 medlemsklubber som organiserer totalt 28.146 lag med til sammen 364.940 (hvorav 105.595 er jenter/kvinner). Forbundets visjon er «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle».

President: Yngve Hallén

NTF

Norsk Toppfotball skal være et innovativt kompetansesenter og fremme interessene for alle klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen. Derigjennom skal Norsk Toppfotball være sentral i arbeidet for vekst og fremgang for norsk toppfotball på områdene sport, økonomi og omdømme.

Styreleder: Bjarne Berntsen