JOHANNESBURG: Én ting er å høre det på TV, en konstant summende lyd i bakgrunnen gjennom 2x45 minutter.

Noe ganske annet er vuvuzela-larmen inne på stadion.

Jeg fikk oppleve de sørafrikanske plasttrompetenes internasjonale gjennombrudd på altfor nært hold under FIFAs Confederations Cup, Prøve-VM, for et år siden.

I mange fine farger, men utrolig bråkete. Når europeiske fotballfans skal prøve å lage stemning ved å synge og rope taktfast, vil de – og dommerens fløyte – bli overdøvet av Sør-Afrikas vuvuzelaer.

Den monotone larmen er som om tusenvis av elefanter skulle vært på tribunene og tutet alt de kunne med snablene.

SAMLESIDE VM i Sør-Afrika:

Tortur for ørene

Uttrykket «Ikke ørens lyd å få» har aldri passet bedre, det er uavbrutt gjennom hele fotballkampen, det var en tortur for ørene – og det skal bli sånn i en hel måned.

Vi fikk en forsmak i går da Sør-Afrikas VM-håp, hele landets «Bafana Bafana», ble kjørt rundt i Johannesburgs gater i åpen buss, til et vanvittig vuvuzelaorkester over alt.

Det når klimaks i morgen kl. 16.00 når Sør-Afrika og Mexicos spillere går ut på Soccer City foran 95 000 tilskuere i VMs åpningskamp. Ørene mine gruer seg.

Les også:

– Bør forbys

De kontroversielle trompetene ble forsøkt stoppet allerede under Confederations Cup i fjor. Flere europeiske TV-selskaper klaget til FIFA og krevde vuvuzela-forbud fordi reporternes kommentarer forsvant i støyen.

Spillerne var heller ikke positive:

– Jeg syns de bør forbys. De gjør det veldig vanskelig for spillerne å kommunisere ute på banen. Det er en uutholdelig lyd, og gjør ingenting for å skape god atmosfære , raste Spanias Xabi Alonso.

Sørafrikanerne slo tilbake

– De som ha fred får se kampene på TV og skru av lyden, foreslo Johannesburg-avisen Sunday Times.

– En høy og vakker lyd, hevdet The Sowetan.

Fotballtradisjon? Tja.

Tilhengerne hevder også at det er afrikansk kultur og tradisjon. Men i fotballsammenheng har den ikke røtter langt tilbake i tid.

Vuvuzelaene ble vanlig i Sør-Afrika i 1990-årene, men vi så ikke mange av dem på tribunen da sørafrikanerne arrangerte Afrikamesterskapet i 1996 og var tilbake i internasjonal idrett for første gang etter apartheidregimets fall.

På begynnelsen var vuvuzelaene av tinn, og først i 2001 startet masseproduksjonen av plastversjonen trompetene sørafrikanerne elsker.

– Afrika, ikke Europa

FIFA nekter å forby vuvuzelaene. Ikke fordi buropene og pipekonsertene mot dommerne overdøves, selv om det også passer Sepp Blatter & co. godt.

– Dette er hva afrikansk fotball handler om – støy, spenning, dans, rop og glede, sier FIFA-presidenten , og understreker:

– Når vi har fått VM til Afrika, er vel ikke poenget å gjøre det europeisk?