Det er noe som ulmer der ute, noe som bruser opp under føttene på oss. Det er noe som koker og som gjør at vi ikke kan stå stille. "Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tia", den enkle, men så deilige og elegante setninga fra Jokke & Valentinerne. Det er noe i akkurat den setninga, for nå smeller det snart.

Det er et kjent fenomen for min del, hvert eneste år. Alle år starter likt, men alle år arter seg helt forskjellig. Året starter, og så begynner det å lukte fisk. Jeg kommer fra Røst, en bitte liten øy ytterst i Lofoten, 100 kilometer vest for Bodø. Her lever vi av vinterfisket. Og det er slik hvert år starter for min del. Seien kommer, seien drar og skreien kommer. Vårt levebrød, vår eksistens. Jeg liker lukta av fisk, det må jeg bare innrømme. Ingenting lukter så ekte og så godt. Men så vet jeg at det snart kommer en litt bedre lukt.

For etter skreien kommer sesongstarten. I år blir sesongstarten midt under vinterfisket. Nå begynner den lukta å komme hit til Røst, og til Bodø. Lukta av Tippeligaen. Den er god den. Det lukter stramt og surt av sokker og sko, langt på vei. Det lukter seier, det lukter tap. Det lukter av både opp— og nedturer. Jeg kjenner allerede en salt smak av tårer i kjeften, både gledes-tårer og sorgtunge tårer. Men fy faen som jeg gleder meg til dette her. Jeg elsker dette jævla sirkuset.

Jeg må få beklage de sterke uttrykkene mine, men det er bare slik jeg setter ord på følelsene mine. Jeg er tross alt nordlending. Det ligger i blodet mitt. Det ligger i det gule blodet mitt. For jeg er gul, og den fineste gulfargen har vi i Bodø. Glimtdraktene er et vakkert syn på en grønn gressmatte.

Til tross for at jeg er gul, så tror jeg at jeg er en litt annerledes supporter enn mange andre. Jeg hater nemlig ingen lag. Det er ingen andre lags drakter jeg vil spytte på eller det som verre er. Jeg liker god fotball. Gi meg god fotball og jeg gir meg rett og slett katten i hvilket lag som spiller den. Gjør det bare helst ikke mot Bodø/Glimt. Jeg er såpass supporter at jeg alltid håper mitt lag spiller den beste fotballen og vinner kampen. Jeg er såpass supporter at jeg ikke bryr meg om måten vi spiller fotball på, til tider, så lenge vi vinner den jævla kampen. Jeg er gul på min hals. Bodø/Glimt til jeg dør lissom.

Men som jeg gleder meg til Tippeligaen. Åh, som jeg gleder meg. Jeg får en sånn kriblende følelse i kroppen. Jeg må litt pisse, litt le og litt hyle når jeg tenker på hva som er i vente. Nervøs mage får jeg også. Fytti katta jeg har ødelagt noen toalett etter den kriblende magefølelsen. Den blir liksom så urolig den magen min, men det skal jeg leve med. For jeg kjenner at jeg lever. "Her kommer vinteren", ja dæven her kommer den. Vinteren, våren, sommeren og høsten. Du hellige tid. Herregud så sinnsykt gøy dette kommer til å bli. Ta meg baklengs inn i fuglekassa. Gi meg det, gi meg alt! Tippeligaen for faen!