Sondre Mikal Knutsen Foto: Adresseavisen

Jeg vil servere følgende påstand: Det mange av damespillerne i toppserien legger ned av trening i tillegg til jobb og studier hver eneste dag, bør gjøre at kravstore herrespillere får en litt flau smak i munnen.

Camilla Åseng studerte matematikk og fysikk i fjor og jobbet samtidig på en bensinstasjon. I tillegg trente hun og spilte toppfotball i Trondheims-Ørn. Og hun er ikke alene. Mange jenter ofrer det meste av fritiden på fotball. De spiller for tomme tribuner, får liten oppmerksomhet i mediene og tjener lite eller ingenting på idretten.

Likevel velger spillere som Marit Moen, Kristin Lie, Camilla Åseng og Gunhild Følstad å fronte et produkt som dessverre fortsatt blir møtte med en nedlatende og til dels hånende holdning fra mange.

Disse jentene fortjener å bli tatt på alvor, og her har norsk fotball en betydelig utfordring. En god start kan være å vurdere damefotballen som en egen idrett og ikke som et haleheng til herrefotballen. Sammenligningen mellom kjønnene er en kamp jentene er dømt til å tape. De fastgrodde mytene og forutinntatte holdningene henger fortsatt som en mørk sky over damefotballen.

Nettopp rammevilkårene som spillerne møter i hverdagen, i klubber der det ikke finnes ressurser til å kjøpe fri jentene fra tidsklemma, er årsaken til det store frafallet i kvinnefotballen. Adresseavisen kunne torsdag avsløre at kun elleve av 240 toppseriespillere er fylt 30 år, og at halvparten ikke har fylt 22. At Gøril Kringen mener tallene er ekstreme, vitner om at norsk fotball har en lang vei å gå når det gjelder å legge forholdene til rette for jenter. Det har heldigvis skjedd en endring. I desember besluttet forbundet å gi én million kroner i grunnstøtte til klubbene.

Det er i hvert fall en start.

Damefotballen er blitt beskyldt for å være baktung, tidvis primitiv og fantasiløs uten evne til å etablere et eget angrepsspill. Det er en virkelighet som mange av oss ikke kjenner oss igjen i. Kvinnefotballen har utviklet seg mye de siste årene. Det var godt synlig da brasilianske Marta herjet i forrige VM. Også i Toppserien ser vi at de individuelle ferdigheter blir stadig bedre.

Både Trondheims-Ørn og Kattem har en ny generasjon fotballjenter som representerer noe nytt og spennende. Ungdommelige pågangsmot og sult til å utvikle seg videre vil forhåpentligvis gjøre trøndersk damefotball mer attraktiv og underholdende.

Vi har ingen gullkandidat fra Trøndelag i år. At verken Trondheims-Ørn eller Kattem er i stand til å utfordre Røa, Kolbotn og Asker, tror jeg kan være sunt. Ørn har tatt konsekvensen av tilbakegangen i fjor og det store frafallet av etablerte spillere. De ønsker å bygge et nytt storlag i tett samarbeid med Olympiatoppen og har som mål om å ta seriegull i 2010. Kattem har som ambisjon å berge plassen og utvikle nye talenter. Det betyr ikke at trøndersk damefotball er uinteressant. Tvert imot. Allerede denne sesongen har begge våre klubber spillere som vil by på spennende og underholdende fotball.

Sondre M. Knutsen er sportsredaktør i Adresseavisen.