Ikke helt uventet har duoen Lars Arne Nilsen og Rune Soltvedt – når de først skulle bruke mer penger enn klubben strengt tatt har råd til, og enda en gang tyner klubbens lønnsstruktur - prioritert en defensiv spiller på overgangsmarkedet. Det har ikke jeg tenkt å kritisere dem for, det er tross altdet som har vært selv hovednøkkelen til Branns sportslige suksess i Nilsens trenervirke i Brann, prioritering av det defensive.

Derfor har Brann altså endt opp med en kostbar erstatter for Vadim Demidov. Til tross for at de har spillekåte, dyktige og billige stoppere som Fredrik Pallesen Knudsen og Jonas Grønner i sine rekker, har de valgt å bruke store ressurser på Vito Wormgoor.

For oss som leste rapportene fra Åsanes kamper og, ikke minst, bivånet Jonas Grønner stopperspill i 2016, virker akkurat det noe underlig. Jeg tror at Jonas Grønner kunne vært en fullgod erstatter for Demidov – hvilket han også var i mange av årets kamper.

Men når Brann likevel velger annerledes, vil jeg tro at Wormgoor ikke bare er litt bedre enn de lokale guttene, men mye bedre. Det forteller oss samtidig at Brann har planer om å gjenta de gode resultatene de oppnådde i år. Brann sikter høyt, muligens mot toppen.

Supporterblogger Eduardo "Doddo" Andersen. Foto: Vegar Valde

Hvis Brann har tenkt å utfordre Rosenborg, må de imidlertid styrke stallen på flere plasser, ikke minst i angrepet. Branns angrepsfotball var strengt tatt et sørgelig syn 2016. Det virker nok noe rart at jeg skriver det om et lag som tok sølv, men like fullt er det en sannhet.

Branns foretrukne spiss Jakob Orlov scoret fem fattige mål. Den foretrukne vingen Daniel Braaten scoret null (og den fortrukne reserven som sto bak fire mål og seks assist har som kjent byttet klubb).

Brann trenger en måljeger, ikke bare for å lokke publikum til Stadion, men å utvikle spillet sitt. Hvis Brann skal gjenta årets oppskrift i 2017, er jeg redd det vil skje med dem det som har skjedd med Leicester City i England. Evnen til å overrake vil bli eliminert.

Brann trenger en spiss, men å finne en god spiss er atskillig vanskeligere og atskillig dyrere en å finne en habil midtstopper. Bare tenk på hva Orlov i sin tid kostet (4,1 millioner kroner). Jeg antar at det er derfor Brann fortsatt vurderer Torgeir Børven. Hans høst i Brann var skuffende.

Han fikk lite til og liten tillit. Han virket halvskadd og ikke optimalt trent. Men som vi alle vet er Børven på sitt beste en klassespiss, en mann som kan skyte Brann til topps. Det forutsetter imidlertid at hans langvarige hofteproblemer får en ende.

Brann trenger en spiss, en god spiss, en spiss som fortrekkes på grunn av sine offensive kvaliteter, ikke de defensive.