RØROS (Aftenposten.no): — Verden er litt urettferdig. Man må bare gjøre det beste ut av det, sier veteranen.

Først skal hun gå 10 km fri under NM på Røros torsdag. Deretter får TV-seerne komme henne enda nærmere på livet om kvelden, der hun formidler tanker om alt som har skjedd det siste året. Det skjer i den pågående NRK-serien om «Verdens beste skijenter».

Der forteller hun om sin avdøde bror Sten Anders (25), som valgte å ta sitt eget liv mens hun var på OL i Sotsji, om at han var knoll og hun tott og at de sto hverandre veldig tett.

Hun forteller også om den varme støtten hun har fått fra mange, ikke minst den nære familien.

— Alle må ikke snakke om alt i det offentlige rom. Det er vanskelig å prate om det, men jeg har funnet ut at for min egen del hjelper det ikke å la være, bare fordi ting er vanskelig. Det føles ikke feil å snakke om det.

Beholder troen

Uhrenholdt Jacobsen er et menneske som er flink til å finne ord. Omgitt av mange journalister under pressemøtet på Røros hotell, der NM-løypa går under glassbroen som forbinder hotellbygningene, svarer hun godt på ømme spørsmål.

Hun forteller at hun ikke liker ordet selvmord, da heller «ta sitt eget liv». Broren er uansett borte,

— Det har vært svært tøffe perioder, kommer det fra 28-åringen.

Når sorg og motgang blir altoppslukende, er det ikke alltid så lett å se at ting vil bli litt bedre etter hvert.

— Hvordan kommer du deg opp hver gang, også når du får motgang som skiløper?

— Jeg har hele tiden mennesker rundt meg, som er flinke til å backe meg opp. I samspill med dem klarer jeg å holde troen på at jeg er god nok. Jeg har dessuten alltid funnet en stor glede å vise at jeg hver dag gjør en best mulig jobb. Og gjør man det, løsner det til slutt. Mange fokuserer så mye på at det er så langt frem. Da mister man motet.

— Mister du aldri motet?

— Jo, men stort sett bare én time av gangen, ler Uhrenholdt Jacobsen, og så legger hun til:

— I noen perioder har jeg vært mer nede. De tyngste periodene dreier seg ikke om langrenn. Slik jeg har det nå er perioden god.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen mister av og til motet, men aldri lenge av gangen. Foto: Monica Strømdahl

Hun smiler. Tanken på NM gjør Oslo-jenta glad. Det årlige mesterskapet er alltid et høydepunkt. — Det er stas med NM. Jeg tror hvis man ser på alle løpere som satser på ski, er NM det viktigste. Det bør være noe av det viktigste for oss også. Da får man virkelig se hva som er bredden i Ski-Norge, kommer det fra løperen som skal gå 10 km, 15 km med skibytte lørdag og stafett søndag.

Hun står bare over sprinten, mens løpere som Therese Johaug og Marit Bjørgen kun går mesterskapets første øvelse, før de drar på høydetrening.

— For meg har sesongen akkurat startet.

Senket skuldrene

Uhrenholdt Jacobsen fikk det ikke til før jul og valgte å trekke seg tilbake for å trene på hjemmebane. Hun kom til Skandinavisk Cup i Falun i januar, og dro derifra som vinner. Hun stilte i verdenscuprenn i russiske Rybinsk sist helg, og reiste hjem med en seier og en god følelse i kroppen.

— Senket skuldrene seg?

— Jeg tenkte at nå ligger jeg faktisk i rute, men jeg har fortsatt en jobb å gjøre. Jeg må i helgen vise at jeg er klar for de store oppgavene. Jeg må få en bekreftelse på at jeg har gjort mye riktig. I de siste rennene har jeg fått inspirasjon til å fortsette, men jeg er ikke så fornøyd at jeg bare kan legge meg ned og alt sklir på en rosa sky.