Kjetil Gotvassli, Rosenborg-supporter.

Norsk fotballs lokomotiv går på skinner. Alle vil være med. Lokfører Kåre holder kursen, og kontrollør Stig Inge sørger for at de som skal med kommer seg med. Og ingen klager til direktør Tove siden setene fylles og kronene kommer inn.For det har skjedd noe på Lerkendal siden Kåres inntreden. Det har de fleste fått med seg. Men det har skjedd ting andre steder enn på banen også. Vi har jo blitt vant til at noen skal ut ved et hvert overgangsvindu og i sommer, som ved alle andre vinduer, rakk vi å bekymre oss mer enn nok før vinduet ble ettertrykkelig stengt.

*** Les alle innlegg fra Aftenposten Supporter her.**

Og ja, vi er fornøyd med vinduet. Et par mann ut for å få spilletid, en håndfull inn for å komplettere troppen og få større bredde. Men det er kanskje ikke det viktigste.

Sier og gjør de riktige tingene

Det viktigste er, kanskje, at alle leverer. Her er ingen Ole Selnæs på vei til Viking, ingen Helland som råtner på rot eller en Midtsjø som lurer på om han er god nok, men en gjeng med tillitt som rett og slett bare peiser på.

I tillegg så sier så godt som alle de riktige tingene. Og, i en supporters øyne, gjør de riktige tingene. Ole Selnæs skal selvfølgelig ikke gå til en bakgårdsklubb som Brentford. Det vet Ole, det vet Stig Inge, og det vet vi på tribunen.

Ole er laget for større ting enn som så. Men, som han sier, nå skal det vinnes noe med Rosenborg. Ikke sikkert det hadde blitt så mye vinning med beilerne fra Stavanger, Brentford og hvor det måtte være.

Og som resten av arvesølvet så har han satt navnetrekket sitt på den stiplede linja. Det og kan i det lange løp bety flere kroner inn i Brakkekassa.

Alle spiller på samme lag

Ikke skal Risku tulle seg bort i Molde heller, han skal til utlandet om det ikke blir Rosenborg må vite. Dermed kan det fort bli to seriegull på den karen i år.

Og så er det fint å vite at vi svarer med samme mynt på skambud på spillerne våre. Ordna seg gjorde det jo likevel, vi har fått inn en Bjørdal som vi har rukket å bli glad i. Og vinduet brakte med seg en Viking-ving som ingen helt har lært seg å uttale etternavnet til enda. Men det kommer nok.

Vi har jo også noen keepernavn å holde styr på med Hansen, Lund Hansen og Lund. Vi kjøpte en spiss som gjør manns jobb på midtbanen, vi flytter folk rundt omkring ved skader og suspensjoner. Og ingen har et vondt ord å si om det. Sannelig fant vi en midtbanetrønder som hadde rota seg ned i et fylke litt lenger sør og fikk han hjem også.

Alle spiller på samme lag. Og er tydelige på at dette laget skal oppnå noe sammen.

Opp, frem, i mål

På sidelinja står det en Kåre som snakker et språk vi forstår uten alskens metaforer og avskrivinger av det vi bedrev på Lerkendal på 90-tallet. Opp og fram og i mål. Artig og underholdende fotball.

Det vises på tribunen, det er bortimot fulle hus og langt over budsjett-tallene for de som vet å glede seg over fargen på tallene når regnskapet skal gjøres opp. Og selv om mange av oss er mest interessert i å vinne fotballkamper så er det helt greit å unngå minus på kontoen også.

Og dermed er mye egentlig sånn som det var. Vi vet jo nå, som den gang, at noen spillere kommer til å forsvinne. Men de skal ikke gis bort til rubelviftende russere ved første anledning. Vi er nok fortsatt en selgende klubb, men vi er, som andre har sagt før oss, absolutt ikke noe loppemarked.

Nå skal vi øve

Det ser ut til at vi har nådd noen mål også: vi skal ikke tape fire seriekamper og rote bort muligheten for kvalifisering til Champions League neste sesong. I mellomtida skal vi øve, og vi starter i St. Etienne. Så får det gå som det går, men nå er vi alle fall der. Fjorten dager senere blir det atter en Europa-hymne på Lerkendal, artig og angrepsvillig, på full fart mot noe stort.

Plutselige gladsaker som at Stig Inge drar en Konradsen opp av hatten sånn helt uten noe videre visvas, og Rosenborg scorer i siste sekund gjør at vi har troa på flere høydepunkter utover både denne og kommende sesonger.

Steike, høsten i Trondheim er ei fin tid!