LILLEHAMMER: Unggutten fra Nesodden valgte å hoppe av noen måneder. Da han konkurrerte i et renn i tyske Hinterzarten i august, merket han at varsellampene lyste.

— Jeg følte at jeg mistet meg selv sier Sjøen til Aftenposten.

19-åringen følte ikke lenger noen glede, men er ikke helt sikker på hva som utløste denne følelsen. Kanskje var det det nye livet med fokus på seg selv, prestasjoner, og det at han merket at han måtte inn i en viss form som landslagshopper. Han var ny på A-landslaget, etter en god sesong året før.

Traff ikke hans behov

— På et landslag setter man opp et opplegg som passer de fleste, men ikke nødvendigvis alle. Det ble problemet mitt. Jeg følte at det ikke traff mitt behov. Ikke alle kan gå den samme veien, sier Sjøen, som uansett har lyst til å prøve å nå toppen. Det er imidlertid ikke slik at han vil stå utenfor landslaget.

— Nei, men jeg vil ikke reise så mye om sommeren. Jeg ønsker heller å trene og forberede meg til verdenscupsesongen på vinteren.

Han ble ikke tatt ut til åpningen i tyske Klingenthal for 14 dager siden eller til rennene Kuusamo sist helg. Nå er han inne på laget igjen.

Har god støtte

Ferskingen, for det er han selv med gull fra junior-VM, har fått hjelp fra Olympiatoppen til å løse floken.

— Jeg har hatt tid for meg selv, der jeg har grublet og tenkt. Jeg trodde jeg skulle få masse overskudd, men fikk ikke det. Jeg ble mer usikker, sier Sjøen- Han har hatt gode folk rundt seg som trenere, venner og familie.

- Jeg kan levere

— Jeg har prøvd å få til at ikke skihoppingen skulle spise meg opp helt. Det er så mange forventninger til meg, men jeg vet at jeg kan levere. Overgangen, slik jeg ser det, handler om at dette har gått fra at skihopping bare var kult og moro, til at det nå er mye alvor. Totalpakken ble ikke helt god, men nå er det levebrødet mitt, sier Sjøen.

Landslagstrener Alexander Stöckl sier til Aftenposten:

— Det ser ut som om ting går bedre nå. Han deltok i et renn på Rena nylig, og kom på pallen. Det er positivt. Nå vil han prøve seg på neste nivå, og jeg gleder meg til å følge ham.

PS: Verdensmester Rune Velta velger å stå over verdenscupen for å trene.