Real Madrid v Bayern München; Jeg skjønner selvsagt dem som håpet at Real Madrid og Bayern München skulle unngå hverandre i semifinalen. Og jeg skjønner dem som sier at dette på mange måter blir den moralske finalen.
Men der stopper også forståelsen.
Det mange mener er selvsagt at de to som spiller den mest offensive fotballen, har ballen mest, har flest avslutninger og skårer flest mål møtes nå, og ikke i finalen.
Men hvor mange lag kan spille fotball på en måte som de to lagene gjør det? I Champions League de færreste selvsagt, fordi denne offensive spillestilen krever de beste spillerne og mye penger til rådighet for å handle dem inn. I overført betydning til Premier League kan selvsagt et lag som Manchester City spille sitt eget spill, fokusere på det, nettopp fordi klubben kjøper etablerte stjerner for milliardbeløp. I Frankrike kan PSG det samme.
Dyktighet slår pengebruk
Stort sett, i Champions League, så må resten av lagene være smarte, disiplinerte, godt organiserte, kontringsbaserte og hardtarbeidende. Det er den eneste muligheten til å kunne slå de ovennevnte lagene.
Mine beste fotballminner er ikke Champions League-finalen i Istanbul, men som spillende trener for Nardo FK. Med en fantastisk treningskultur så rykket vi opp fra 3 divisjon og nesten til Tippeligaen. Kreditorene kan være glade for at det ble med nesten. Vi eide ikke penger, men var best på alt som var gratis, miljø, holdninger, samhold og treningskultur. Jeg tok aldri hensyn til motstanderen, kun til vårt eget spill. Og det ga utvikling, selvtillit og trygghet.
Mottoet var, det skal være morsomt å spille for oss, og morsomt for de som ser på.
Den erfaringen jeg fikk den gangen gjorde at jeg sjelden blir overrasket om dyktighet slår overdreven pengebruk. Friskt i minne har jeg med meg Liverpool som slo Manchester City og Borussia Dortmund som knuste Bayern München. Begge seirene gjort mulig gjennom drivende dyktige managere og dedikerte og gode spillere.
Mange veier til Lisboa
Atlético Madrid v Chelsea; Jose Mourinho fikk ingen lykke til i serieinnspurten av rivalen Manuel Pellegrini. Manchester Citys manager sa at han synes det var synd for fotballen om Chelsea vant seriegullet, fordi chileneren håper at den offensive fotballen blir honorert.
Jeg har ikke registrert at noen har klaget på Atléticos spillestil, som har gitt det hardtarbeidende laget tabelltoppen i Spania. Fotballen de spiller er basert på defensiv taktikk, løpsstyrke og disiplin, men også mye dyktighet.
Ser man på statistikker fra de ulike ligaene så ser man også at Atletico er best på antall vunnet taklinger og gjenvinninger per kamp, men langt unna når man ser på antall driblinger og skudd på mål per kamp. Chelsea er også langt unna når det gjelder driblinger per kamp, de har blant annet kun halvparten av hva Bayern München har, representert gjennom sine driblekåte vinger "Robbery" som Ribery og Robben kalles.
Poenget mitt er at det er mange (fotball)veier som fører til Lisboa den 24. mai. Dette blir veldig synliggjort gjennom årets to semifinaler.
Real Madrid, i sin klassiske 4-3-3 viste sin defensive sårbarhet i Dortmund De slapp unna med skrekken, og noen sår, og viste at behovet for en sterk defensiv midtbanespiller, ala den tidligere stjernen Makelele må prioriteres. De klarer seg godt i La Liga uten Cristiano Ronaldo, men ikke mot Bayern. Portugiseren må bli skadefri.
Bayern München har også noen små svakheter, spesielt i kontringer i mot, trøbbel i høyt press og sårbarhet i midtforsvaret, men de er til gjengjeld uhyggelige sterke offensivt selv om de har fått en reaksjon på det tidlige seriegullet. Jeg tror Bayern er tilbake på sitt beste til disse kampene. De trenger bare å puste litt ut etter et 2 år langt angrep.
Tror på spansktysk finale
Atlético; Barcelonas Xavi har uttalt, han blir min etterfølger på landslaget, han er en moderne spiller som er god til alt. Spilleren han sikter til er matchvinneren i kvartfinalen mot Barcelona, Koke. Som gir dyktigheten i laget et navn og et ansikt. Etter 3 strake tap i februar, blant annet 0-5 over to kamper mot nettopp byrivalen Real Madrid så har Diego Simeone og hans menn igjen funnet tilbake til toppformen. De spiller en like "kostnadskrevende" fotball som Borussia Dortmund og det er imponerende hvor lojale og disiplinerte spillerne er til managerens strategi.
Chelsea; mange avskrev Chelsea i 2012 også, ikke undertegnede, og jeg har ikke gjort det denne gangen heller. Klok av skade også videre. Fordi man aldri skal avskrive et lag som trenes av Jose Mourinho. Du kan like eller mislike manageren som alle mener noe om, men CVen hans taler for seg. Han er en vinner. En pragmatiker, men en vinner. Det han gjorde med Porto og Inter var stor idrett, og med en søkkrik oligark i ryggen skapte han et mesterlag av Chelsea også. Det kan gi både ligagull og en ny seier i Champions League for portugiseren og den blåkledte londonklubben. Jeg ble spurt om hvem jeg tror spiller finalen i Lisboa, forøvrig håpløst og forutsi, men jeg tror på en tysk/spansk finale. Jeg tror på Bayern München mot Atlético Madrid.
Og jeg tror fortsatt at Bayern München blir det første laget som forsvarer tittelen i Champions League. Ingen har klart det siden turneringsformatet het Serievinnercupen, og AC Milan vant både i 1989 og 1990. Respekt, også bak tastaturet, som i fotballoverført betydning betyr å ta ballen, ikke mannen. Som kan være like utfordrende som å løse påskenøttene.
Selv om det ikke er påskeikonet Roald Øyen som lager dem lenger.
Sportslig hilsen Roar