Den svenske dokumentaren om langrennsløperes blodverdier har avdekket at helseopplysninger er på avveie.

Knut Gabrielsen, mangeårig lege for landslagsløpere i langrenn, og Olympiatoppens overlege Lars Kolsrud, reagerer sterkt på det.

– Programskaperne sitter på et stort antall prøvesvar med navn på enkeltpersoner. Det gjelder ikke bare norske. Dette er et tegn på at taushetsbelagt informasjon ikke håndteres riktig, sier Gabrielsen.

– Blodprøver er veldig privat. Det håndterer vi leger bestandig. Når utøvere i en idrett har gitt noen mandat til å kontrollere blodprøver for å hindre juks, har de også gitt mandat til å ha mistanke mot noe. Hvis de finner noe ureglementert, blir det en sak, hvis ikke må dette legges dødt, sier Kolsrud.

Han mener at når leger får tillit til å håndtere andres private opplysninger, er etikken at det ikke skal til offentligheten.

Blir hengt ut

Gabrielsen har vært lege for Norges Skiforbund siden 1999 og var også med i teamet under OL i Salt Lake City i 2002. Det var der mange løpere ble registrert med høye blodverdier. I programmet kom det frem at Anders Aukland hadde 17.0. – OL i 2002 var et mesterskap som gikk i høyde, og høydeopphold i forkant var en viktig del av forberedelsene. Det er da naturlig at hemoglobinverdien stiger.

– Anders har konkurrert på internasjonalt topplan i snart 20 år. Det er tatt veldig mange dopingprøver av ham, og han er aldri blitt tatt for noen ting. Jeg synes det er forferdelig at en utøver skal identifisere og henges ut på denne måten, sier Gabrielsen.

Han mener det må være noe galt når Det internasjonale skiforbundet (FIS) ikke makter å håndtere helseopplysninger bedre. Marit Bjørgen sa også nylig at hun reagerte på og ikke likte at helseopplysninger kommer ut til offentligheten på denne måten.

– Når man i et slikt TV-program identifiserer enkelte som man mistenker ut fra én eller to prøver, blir det helt feil. Her er det flere ledd som må tenke seg om, sier Kolsrud.

Kan påvirkes

Gabrielsen forteller at det er mange faktorer som kan påvirke variasjon i hemoglobin. Genetikk kan spille inn: Akkurat som små eller store neser kan gå i arv, kan også høye blodverdier gjøre det. I tillegg kan de påvirkes av hvor mye væske en person inntar, og om han eller hun er dehydrert. Hemoglobinverdiene blir høyere i høyden og ved høydevariasjon. Infeksjoner, stressnivå og målemetodikk kan også føre til variasjon i hemogloboinverdier.

Gabrielsen og Kolsrud håper at prøver i fremtiden vernes på en helt annen måte enn nå, noe skipresident Erik Røste er helt enig i.

Må være konfidensielt

– Dette er taushetsbelagt informasjon, der noen av prøvene er tatt i forskningssammenheng. Det er slett ikke bra at de kommer på avveie. Denne type konfidensiell informasjon er vi veldig strenge med å ta vare på i Norge.

– Hva gjør forbundet overfor Det internasjonale skiforbundet (FIS)?

– FIS er like forskrekket over at resultater fra prøvene er «på vidvanke». Dette handler om troverdighet og er et forhold mellom de involverte parter. Det er naturlig for skifrobundet å ta en prat med FIS om denne saken.

– Når det er sagt skal ikke dette avspore det faktum at det er en logisk brist hos svensk TV (SVT), som går fra å navngi enkeltpersoner og skrive inn svensk og norsk langrenn i de utfordringene langrennssporten har hatt. Jeg forstår derfor svært godt at Anders Aukland synes dette er belastende. Ansvaret ligger hos SVT, som urettmessig har bragt ham inn i dette. Det er aldri kommet frem noe som tilsier noe unormalt ved hans verdier, sier Røste.