Dermed ser det ut til at fortvilte idrettsledere, foreldre og barn må vente minst ett år til på bedring i situasjonen som blant annet har ført til at fotballklubben Hasle-Løren sier nei til unger på grunn av manglende banekapasitet.
I budsjettforslaget for 2024, som for første gang overstiger 100 milliarder, bevilget ikke det forrige byrådet med Ap, MDG og SV en eneste krone til fotballbaner.
Da Høyre og Venstre overtok makten, satte heller ikke de av midler til Oslo-fotballen.
Anita Leirvik North (H) startet i rollen som byråd for kultur og næring 25. oktober. Hun har ansvar for byens idrett.
– Det er ikke en drømmesituasjon å komme til et budsjett fra det forrige byrådet som er ribbet for penger til fotballen. Dessverre var så mye av budsjettet lagt at det var vanskelig for oss å gjøre så mye på den halvannen uken vi hadde til å revidere det, sier Leirvik North.
Budsjettet skal behandles i bystyret og vedtas før jul.
Les også: Sier nei til barn i Oslo-fotballen: – Helt katastrofalt
I budsjettene for 2022 og 2023 lå det inne over 100 millioner til rehabilitering av kunstgress, som anslås å ha en levetid på ti år før de må byttes ut. I en rapport fra Norges Fotballforbund kommer det samtidig frem at Oslo mangler rundt 30 baner for å ta unna presset fra barn og unge som vil delta.
– I budsjettet vi har levert nå, er det dessverre null kroner. Nå skal de andre partiene diskutere det. Det kan tenkes at det kommer inn en og annen kunstgressbane, men det blir da i forhandlinger med de andre partiene, sier Leirvik North.
– Hva synes du selv om at det ligger inne null penger til fotballbaner, samtidig som anleggssituasjonen omtales som en krise?
– Det er ingen hyggelig situasjon. Samtidig sitter jeg i et byråd hvor også mange andre ting er viktig. Da blir det en dragkamp. Jeg har en ambisjon om at man skal klare å prioritere det høyere til neste år.
Høyre-toppen mener tidligere idrettsbyråd Omar Gamal (SV) har skylden.
– Det er min forgjenger som har ansvaret, åpenbart. Det er han som har levert dette budsjettet. Det er et byråd og en byråd som ikke har ønsket å prioritere dette for 2024.
Uttalelsen får idrettsbyråden fra 2020 til 2023 til å slå kraftig tilbake.
– Dette blir for dumt av den nye byråden. Jeg kjenner jeg blir sint på vegne av idretten. I budsjettet vi la frem, var det ingen penger fordi det var et stramt budsjett. Så kom det nesten en milliard til i forbindelse med statsbudsjettet som det nye byrådet kunne bruke når de skulle legge frem deres tilleggsinnstilling. De velger da å bruke de friske midlene på å redusere eiendomsskatten, sier Gamal til VG.
– Dette er en ansvarsfraskrivelse fra den nye byråden. Vi har brukt penger på idrettsanlegg i tilleggsinnstillingen flere ganger. Hun legger frem et skuffende idrettsbudsjett og skylder på oss. Det er flaut av en den nye idrettsbyråden, og veldig trist for idretten.
Leirvik North svarer slik på påstandene fra SV-politikeren:
– Forslaget til Gamal og SV er som vanlig å dytte regningen over på familier som allerede sliter med høyere renter og høyere levekostander. Han brukte over et halvt år på å lage et budsjett uten en eneste krone til kunstgressbaner. Uavhengig av hva Gamal sier, er vi opptatt av å løse situasjonen sammen med idretten.
Hun opplyser samtidig at Hasle-Løren, som bystyret tidligere har vedtatt skulle få en tomt de kunne bygge en ny bane på i løpet av 2023, også må vente.
Det har vært et vedtak om at byutviklingsbyråden må lete etter en tomt, men hun vet ikke hvor lang tid det vil ta. Det er ikke noe konkret for Hasle-Løren i planene for 2024.
– Nei, og hvor langt tid det vil ta, det vet vi ikke, sier Leirvik North.
Høyre-byråden har lest VG-artikkelen hvor ledere i Hasle-Løren forteller at de nå må si nei til barn som ønsker å spille i klubben på grunn av manglende banekapasitet. Avisa Oslo har også satt søkelys på tematikken i en rekke artikler.
Leirvik North har selv to aktive jenter på syv og ni år i Oslo-fotballen.
– At barn får nei ved døren, tenker jeg er helt uakseptabelt.
– Var du klar over at barn i Oslo får nei til å drive med idrett på grunn av anleggsmangel?
– Både ja og nei. Jeg var ikke klar over at det var så ille, men jeg vet at det er en presset situasjon på anleggene våre.
– Hva vil dere gjøre?
– Jeg er opptatt av at barn og unge skal få bedre vilkår til å trene, uansett hvilken idrett det er. Så vi må tilrettelegge bedre. Jeg så i artikkelen at Oslo har det dårligste utgangspunktet. Uten å gjøre et poeng ut av det, så er Oslo det tettest befolkede stedet. Så de aller fleste er nok ikke så langt unna et anlegg.
– Det hjelper ikke hvis anlegget er fullt, men da kan man kanskje også se på treningstider. Trenger de minste ungene å trene mange ganger i uken? Sånne ting kan jo hjelpe på, mener Høyre-byråden.
– Det løser ikke alle problemene, men alle må ta et ansvar og se på hva man kan gjøre. Kommunen må finne ut hvilke fasiliteter vi har behov for, og vi har en behovsplan som er viktig. Det er viktig at vi ikke bare hører på de som roper høyest, men også gjør en grundig jobb med å finne ut hva som er det reelle behovet.
I behovsplanen for 2021–2030, utarbeidet av det forrige byrådet, står følgende:
«Oslo er fylket med dårligst anleggsdekning i landet og behovet for idrettsanlegg er stort».
I 2015 beregnet Norges Idrettsforbund etterslepet til å være på 500 idrettsanlegg.
– Det er flere som må ta ansvaret for å løse det. Idrett er mer enn bare å bli verdensmester. Det er også en arena for inkludering. Det er kriminalitetsforebyggende. Idrett er utrolig viktig på så mange nivåer, så dette er noe vi er nødt til å prioritere, sier Leirvik North.
Rettelse: VG skrev først at tidligere idrettsbyråd Omar Gamal tilhørte Sp - altså Senterpartiet. Dette stemmer ikke. Omar Gamal tilhører SV. Feilen ble rettet 29. november, klokken 11.50.