VITENSPORTEN: Et spørsmål som lenge har vært aktuelt i kroppsøvingsfaget er hvordan undervisningen kan hjelpe elevene til å utvikle sine bevegelsesferdigheter og dermed bidra til kroppslig læring. I denne artikkelen beskriver jeg et eksempel på hvordan læring kan foregå ved å utforske ens bevegelsesmuligheter, som å gradvis bli kjent med et landskap. Jeg illustrerer dette ved å beskrive hvordan freeskiutøvere lærer uten lærere eller trenere. Eksemplet er hentet fra en studie hvor utøverne ble observert og intervjuet under opplæringen (Nyberg, 2015).
Læringsmiljø for freeskiutøvere
Freeski er en spesifikk type ski og innebærer akrobatiske triks gjennom store hopp og terrengparkski. Imidlertid trener de fleste utøvere uten instruktør eller trener. Fraværet av formelt organisert trening er vanlig i disse bevegelseskulturene, men utøverne organiserer seg på ulike måter (Säfvenbom og Stjernvang, 2020).
Freeskiutøverne skaper et læringsmiljø på egen hånd, der det overordnede målet er å utvikle sine bevegelsesferdigheter – å lære. Det mest framtredende i læringsprosessen deres er hvordan de tar hensyn til egen og andres måte å bevege seg på og hvordan omgivelsene (snø, vind, hoppets helning osv.) påvirker hvordan de beveger seg. De bruker denne kunnskapen når de for eksempel skal bestemme når det er på tide å stoppe en rotasjon i lufta.
Her er et eksempel på hvordan en av freeskiutøverne (Danny) uttrykte seg under et intervju da han fikk se seg selv på film og ble spurt om hvordan han kan vite om han vil lande trygt etter flere rotasjoner i lufta. Han hadde problemer med å svare først, ble stille en stund og lukket øynene. Så sa han:
D: Jaa … hm … hvordan vet jeg det … jeg … jeg starter vanligvis med en 360 … så har du det … liksom.
Kroppslig referanseramme
Danny legemliggjør følelsen av teksturen til snøen, hastigheten innflygingen kan gi og hvordan vinden påvirker rotasjonshastigheten inn mot kraftutviklingen han skaper når han starter luftflukten. Dette ser ut til å hjelpe ham med å skape en slags kroppslig referanseramme for å bedømme hvordan han må justere spinnhastigheten for å lande trygt.
Viktigheten av å innse hvordan man beveger seg og hvordan miljøet påvirker bevegelsene var tydelig for alle utøvere.
Det er også tydelig at utøverne utforsker ulike måter å ta en innsats og rotere i lufta på. Det handler ofte om å «finne opp» nye måter å bevege seg på og underveis hjelper de og oppmuntrer hverandre ved å filme og diskutere det de ser. Slik diskuterer to freeskiløpere (Olle og Micke) når de ser Olle utføre et triks:
M: Du kan se her (stopper filmen) … her ser du ut til å forstå at det går til helvete.
O: Ja, jeg skal bare kjøre en halv runde her.
I: Å, du har allerede kommet for langt …
O: Akkurat.
I: Og der fjerner du grip’en (grip = grip skien med en hånd).
O: Og sprer deg ut (for å stoppe rotasjonen).
I: Det er slik du fikser landingen uansett.
O: Ja, det er nice (ler).
En stor del av freeskiutøvernes læringsprosess handler om å feile og falle, eller krasje på ulike måter. Dette anses som en selvsagt del av læringen og det er også noe de blir eksperter på; å krasjlande uten å skade seg selv for mye. Det er en del av kroppslig læring.
Overføringsverdi
Vi kan lære mye av hvordan de skaper sin kunnskapspraksis, selv om det kan være praktisk vanskelig å inkludere freeskiing i undervisningsinnholdet. Dersom vi som jobber med kroppsøving ønsker å vurdere utforskende læring i samsvar med freeskiutøvernes kunnskapspraksis, kan vi for eksempel:
* Oppmuntre elevene til å ta hensyn til måten de beveger seg på i ulike bevegelseskontekster (Hvordan gjør du? Hva skjer? Hvordan føles det?)
* Konstruere oppgaver der elevene utforsker hvordan bestemte måter å bevege seg på (for eksempel å ta en ladning for et hopp eller rotere rundt et rekkverk)) påvirker påfølgende måter å bevege seg på.
* Konstruere oppgaver der elevene kan prøve og øve på ulike måter å utføre en bevegelse på, observere hverandre og sammen med andre reflektere over hva som skjer i kroppen.
* Understreke at en læringsprosess må inkludere feiling og fall.
* Planlegg fordi det tar tid for elevene å bli kjent med et bevegelseslandskap. Bare å prøve et par leksjoner er ikke nok for å begynne å lære.
Referanser:
Nyberg, G. (2015). Developing a ‘somatic velocimeter’– the practical knowledge of freeskiers. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health 7(1), 109–124.
Säfvenbom, R. & Stjernvang, G. (2020) Lifestyle sport contexts as self-organized epistemic cultures. Sport, Education and Society, 25 (7), 829–841.