VITENSPORTEN: Foreldre, barnehage, skole og idrett er viktig for utvikling av de unges motorikk. Velutviklet fysisk-motorisk funksjon er basis for mestring og deltakelse i kroppsøving i skolen og i idrett, samt i lek på fritiden.
Motivasjonskvalitet gir øvingslyst og trivsel i arbeid med motoriske aktivitetsoppgaver. Autonomistøtte, kompetansestøtte, relasjonsstøtte og et mestringsklima fremmer grunnleggende behov for autonomi, mestring og tilhørighet. Disse utgjør tre pilarer for motivasjonskvalitet, læring og velvære.
Veiledningsgrunnlag
Kroppsøving og idrett kan stimulere behovet for mestring. Trenere og lærere kan få til dette ved å bruke de unges eget nivå som veiledningsgrunnlag. Tilbakemelding, språk og opptreden bør baseres på innsats og strategi – begge er kontrollerbare faktorer.
I et eksperiment var målet å forbedre unge utøveres kontroll med egen balanse. En gruppe ble fortalt at prestasjonen deres i en balanseringsoppgave reflekterte egen kapasitet («du er så og så god til å balansere, og det kan du ikke endre på»). Den andre ble fortalt at resultatet speilet en prestasjon som lot seg påvirke gjennom øving, innsats, og anstrengelse. Sistnevnte gruppe fikk bedre kontroll med egen balanse i videre forsøk.
Forskning har også vist at elever og utøvere bør gis anledning til å be om tilbakemelding når de selv ønsker det. Skiutøvere som fikk styre når de ønsket å bruke ulike hjelpemidler oppnådde bedre balanseferdigheter på ski enn dem hvor treneren styrte bruken. Ved modell og observasjonslæring (eksempel videobruk) presterte deltakere bedre på rytme i hoppskudd i basketball når de selv fikk vurdere når eller hvorvidt de skulle benytte seg av en modell på video i forkant.
Sosial tilhørighet
Unge som arbeider i par, lærer mer effektivt og presterer bedre enn ved individuell øving. I en studie ba man forsøkspersonene gi hverandre tilbakemeldinger og diskutere bevegelsesløsninger der én øvde og den andre observerte. Nyere nevropsykologisk forskning på speilnevroner har påvist at felles nevrale strukturer aktiveres både ved handling (egen øving) og ved observert handling (andres øving). Pararbeid forsterker i tillegg motivasjon, sosial tilhørighet og realistiske mål. Speilnevroner forsterker læring ved å kode av og ta den andres perspektiv.
Utøvere med automatisert responsmønster har overskudd av kognitive ressurser. Det gjør det lettere å rette oppmerksomhet på med- og motspilleres handlingsvalg i rom og tid. Martin Ødegård er et godt eksempel. Han klarer å orientere seg etter med- og motspillere, samtidig som ballen er «klistret» til foten. Men automatiserte handlingsvalg kan forstyrres av mengden tilbakemelding på mestringsforsøk. Elever og utøvere med automatisert bevegelsesmønster gjør det dårligere på motoriske oppgaver om de blir forstyrret av unødig instruksjon og tilbakemeldinger. Sosialt press om å lykkes kan utløse stress med ødeleggende virkning. Ved avgjørende straffespark i en fotballkamp kan det føre til at en spiller med automatisert respons skyter dårligere enn forventet.
Indre vs. ytre fokus
Veiledning og instruksjon kan ha et indre eller ytre fokus. Ved slagteknikk i badminton er det lite lurt å veilede på hvordan armen detaljert beveger seg (indre fokus). Svingen på hele armen og racketen (ytre fokus) bør stå i sentrum. Instruksjon og veiledning som retter de unges oppmerksomhet på hvordan ulike deler av kroppen skal bevege seg (et indre fokus) gir et dårligere læringsresultat.
Hva som oppleves som meningsfull og motiverende aktivitet av de unge selv, kan være aldersbetinget. I forbindelse med hel-del-hel-metodikk og problemmetode kan en isolert teknikkøvelse for ungdommer oppfattes som lite meningsfull og funksjonell aktivitet sammenlignet med en spillebetont mer kompleks øvelse. Yngre barn derimot, oppfatter gjerne en slik deløvelse som motiverende, hel og funksjonell dersom den dekker behov for kompetanse og sosial tilhørighet. Mulighet for ulike løsninger vil dessuten understøtte behovet for selvbestemmelse.
Kunnskap og innsikt
Kroppsøvingslærere i skolen og trenere i idretten har behov for god kunnskap og innsikt innen motivasjons- og læringspsykologi. Et miljø med motoriske læringsoppgaver som ivaretar de unges behov for kompetanse/mestring, autonomi og sosial tilhørighet er avgjørende. Det bidrar til økt selvtillit og positive følelser i læringsarbeidet.
Nybegynnere vil kunne ha behov for mye feedback og instruksjon og oppfølging. Overdreven bruk av feilretting på automatiserte bevegelsesmønstre er ikke er å anbefale. Lærere og trenere bør anvende et ytre fokus når de veileder og gir tilbakemelding, og helheten i et motorisk bevegelsesforløp må få hovedfokus; særlig når motoriske ferdigheter er innlært og går på «autopilot».
Vektlegging av detaljer er da hemmende for læring. Aktivitetsoppgavene må oppleves meningsfulle. Det virker banalt å påpeke, men forskning viser at flere barn og unge i skole og idrett ikke opplever det slik.
Referanser:
Wulf G, Lewthwaite R. Optimizing performance through intrinsic motivation and attention for learning: the OPTIMAL theory of motor learning. Psychon Bull Rev. 2016;23(5): 1382-1414.
Sollie, O., Holmsen, K., Steinbo, C., Ommundsen, Y., Losnegard, T. Observational- versus coaching feedback on non-dominant whole-body motor skill performance in adolescent competitive cross-country skiers – application to technique training. Scandinavian J of Medicine & Science in Sports, https://doi.org/10.1111/sms.14030
