Lyles fikk diagnosen klinisk depressiv forrige sommer og ble satt på antidepressiver. Men medisinene hadde ikke bare en ønsket effekt.

Amerikaneren er en ekstrovert med sans for det kunstneriske, og han er også en showman på idrettsbanen. Han liker å underholde publikum før løp – en metode for å gire seg selv opp før konkurranser – men med medisinene i kroppen kjente han ikke lenger på den samme gleden.

– Medisinene nøytraliserte humøret mitt. De holdt meg unna de mørke krokene i sinnet mitt, men når jeg forsøkte å gire meg opp, forble jeg på et normalt, rolig nivå. Det var vanskelig for meg å komme opp, forklarer Lyles overfor Sports Illustrated.

  • Onsdag kl. 14.55 løper Lyles OL-finale på 200 meter. Følg løpet i VGs studio.

Året som har ledet opp til OL, har vært det tyngste i stjerneutøverens liv. For en sosial, utadvendt type, var pandemien ekstra vanskelig. Sammen med politivolden i USA, som toppet seg med drapet på George Floyd, trigget det Lyles’ depresjon.

– USAs skitne side ble synliggjort. Det var tøffere å håndtere det enn alt annet, sier 24-åringen.

Etter en lengre periode med stengte butikker, stengte restauranter og stengte idrettsarenaer, begynte samfunnet å vende tilbake til normalen. Da bestemte Lyles seg for at det var på tide med en endring i eget liv også.

I samråd med legene stoppet han å ta antidepressiver.

– Plutselig kjente jeg følelser igjen. Jeg ble nervøs før løp, noe jeg ikke har kjent på de siste fire årene. Nå må jeg overvinne redselen min, men det har fått tilbake gleden ved løping. Jeg vil bli så selvsikker at jeg ikke bekymrer meg for hvem jeg løper mot. Jeg vil bare løpe og være fri, forteller Lyles.

Han får energi av andre mennesker, og liker ikke å løpe for tomme tribuner. Det blir han nødt til i Tokyo, hvor storbyen er i unntakstilstand for fjerde gang siden pandemiens utbrudd. Det står imidlertid ikke på selvtilliten før sommerens 200 meter i OL.

– Jeg kommer til å vinne i Tokyo. Jeg bare vet det, sier Lyles, som er tidenes fjerde raskeste på distansen, til Time.

GULL: Lyles sammen med publikum etter VM-gullet på 100 meter fra 2019. Foto: STEFAN WERMUTH / AFP

Han får også utløp for energien gjennom rapping og tegning, og har alltid en tegneblokk med seg på tur. I fjor slapp han albumet «A Humans Journey» gjennom artistnavnet Nojo18. Der rapper Lyles om sitt indre følelsesliv.

– Terapeuten min har forklart hvordan friidretten er den fysiske siden av meg som alle ser. Mens musikken er den emosjonelle siden, der jeg deler mine tanker om verden. Jeg ser ting på en annen måte enn andre, forklarer han.

Han har gått i terapi i tre år og deler terapeut med moren, som har mange av de samme mentale utfordringene som han selv.

Under OL har flere rettet oppmerksomheten mot utøvernes mental helse. USAs turnstjerne Simone Biles trakk seg fra lagkonkurransen av hensyn til sin mentale helse. Tennisstjernen Naomi Osaka har vært åpen om depresjon, men gjorde comeback i OL etter en to måneder lang pause.