Fransk topptrener om finansiering av toppidrett: – Behold det norske systemet

– Ansett dem i staten, sier noen om finansieringen av norske toppidrettsutøvere. I tre år har skiskyttertrener Siegfried Mazet kunnet sammenligne norsk og fransk toppidrett. Han er i tvil.

Publisert: Publisert:

Siegfried Mazet er franskmann, men trener for det norske skiskytterlandslaget. Han er veldig usikker på om statlig lønn til toppidrettsutøvere er veien å gå. Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN

  • Kurt B. M. Haugli

Toppidrettssjef Tore Øvrebø mener at Norge har en rekke idrettsutøvere som satser hardt, minst like hardt som de som tjener godt i norsk idrett, men likevel lever under EUs fattigdomsgrense.

Mange norske idrettsledere – og utøvere – har sett med misunnelse på land i Mellom-Europa hvor idrettsutøverne er fast ansatt i politi, tollvesen eller militæret. Utøverne har hatt en fast lønn fra staten og frie tøyler til å drive idrett.

– Det er en modell som absolutt bør diskuteres. Hvis du er en god utøver i Norge og driver med en stor idrett, har forbundet og utøverne god økonomi. Men de fleste utøverne er i den andre enden. Det jeg ser i store deler av Europa, er mer forutsigbart både for forbund og utøvere, sier Tarjei Bø.

Foto: Geir Olsen

Han mener at den norske idrettsmodellen fungerer bra for et stort og relativt velstående forbund som skiskyting. Det er mange gode utøvere her som nærmest jobber livet av seg uten inntekter i en rekke idretter.

– De satser minst like hardt som oss, men har ikke inntekter, sier Bø.

Tvilende fransk trener

Den franske treneren for norske skiskyttere, Siegfried Mazet, har derfor opplevd begge sider. Han er klar, og han er ikke like velvillig innstilt til statsansatte norske toppidrettsutøvere:

– Behold systemet i Norge slik det er, sier han.

Han var på et fransk landslag hvor de fikk et betydelig bidrag fra staten, hvor trenere og støtteapparat var statlige ansatte og en rekke utøvere hadde kontrakt med det franske forsvaret.

Siegfried Mazet er fransk trener for Norge. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

– Det er store diskusjoner i Frankrike om disse ordningene nå. Med betydelige økonomiske problemer i Frankrike, står tilskuddene fra det offentlige for fall, sier franskmannen som gikk fra å være Martin Fourcades trener til å bli norsk trener for tre år siden.

Det er ikke bare Frankrike som støtter sine idrettsutøvere gjennom statlige ansettelser. I Tyskland er toppidrettsutøvere i en rekke grener ansatt i politiet eller forsvaret (Budeswehr). Toppidrettssatsingen i det tyske forsvaret har, ifølge egne nettsider, 827 tjenestestillinger.

Siegfried Mazet har vært trener for både norske og franske skiskyttere. Han mener det er bedre med et norsk system hvor toppidrettsutøvere ikke er ansatt av statlig virksomhet slik det er i en rekke mellomeuropeiske land. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

En rekke tyske topputøvere både i langrenn, skiskyting, hopp og alpint har eller har hatt tilknytning til enten politi eller forsvar. Det er lignende ordninger både i Østerrike og Italia. I Øst-Europa har de også lange tradisjoner med å ansette toppidrettsutøvere på denne måten.

Tyske løpere er ansatt av staten. Her representert ved det tyske stafettlaget som ble nummer to bak Norge i VM i Oberstdorf i 2005, f.v. Tobias Angerer, Andreas Schuetter, Jens Filbrich, and Axel Teichmann. Foto: Kerstin Joensson / AP

Dropper støtte til de nest beste

Siegfried Mazet mener at en del av friheten forsvinner med slike bindinger. Det er ikke er noe forbund som kan utjevne fordeling av midler. Det er ikke skiskytterledelsen som bestemmer hvem som skal få støtte, men generaler og oberster i det franske forsvaret. I løpet av noen år har antallet skiløpere med arbeidskontrakt i det franske forsvaret blitt halvert, ifølge Mazet.

– Det franske forsvaret dropper støtten til de nest beste på rekruttlaget. De vil ha stjernene som Martin Fourcade som de kan bruke på sine Facebook-sider og i publikasjoner, men ikke de nest beste når det blir trangere økonomisk.

Mazet ser ingen grunn til at norske idrettspolitikere bør henge seg opp i at andre land har statslønnede utøvere blant sine topper.

– Jeg er ikke norsk, bor ikke i Norge, men har skjønt at man har tiltro og respekt til at myndighetene i stor grad bruker pengene fornuftig. I Frankrike har utøvere og landslag penger fra staten, og sponsorene spiller en mindre rolle. Næringslivet får god eksponering for en billig penge, staten betaler uansett.

Savner trygdeordninger

Astrid Uhrenholdt Jacobsen sitter i Norges idrettsforbunds utøverkomité og er svært opptatt av mulighetene til at hardtsatsende norske idrettsutøvere skal kunne leve bra både mens de holder på og i livet etterpå. Utdanning og finansiering underveis.

– De har ingen sosiale rettigheter, og de som ikke får stipend, må betale for å være på landslag. Det gjelder mange idretter i Norge, og det finnes ikke noe sikkerhetsnett. Det er ingen trygde- og pensjonsordninger, og de lever på foreldre og lokale sponsorer slik at det akkurat går rundt, sier hun.

Langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen sitter i Norges idrettsforbunds utøverkomité. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Det er nå satt i gang et prosjekt for å kartlegge situasjonen for norske toppidrettsutøvere.

– Kanskje skal det være sånn, men da må vi vite at det er slik.

Tror ikke helt på det

Olympiatoppens sjef Tore Øvrebø er en av dem som tar til orde for å bedre finansene til de beste utøverne som ikke har de store inntektsmulighetene.

Men han er langt fra sikker på om det skjer best gjennom statlige ansettelser.

– Landslagene har ikke midler til et godt nok sportslig opplegg, mens mange av utøverne lever langt under EUs fattigdomsgrense. Dessverre har jeg over tid registrert at offentlige fokuset er på at de rikeste utøverne skal få en større del av fellesskapets midler. Vi tror ikke det er en god løsning for utvikling av norsk toppidrett.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Foreløpig har det ikke vært stor idrettspolitisk vilje til å skape ordninger hvor idretten blir finansiert gjennom statlige ansettelser. Øvrebø mener også at det er gjennom landslagene at utøvere må få midler til å drive toppidrett.

– Ettersom toppidretten i landslagene i all hovedsak er markedsfinansiert, gir det en kraftig skjevdeling av midlene. Dette medfører at noen landslag og utøvere har rikelig med ressurser, mens mange har svært begrensede midler. Vi mangler i dag instrumenter for å fordele pengene mellom landslagene i forskjellige idretter og mellom utøverne på landslagene. Her er vi på leting etter gode løsninger, sier Øvrebø.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Idrett
  2. Toppidrett
  3. Tore Øvrebø
  4. Skiskyting
  5. Astrid Uhrenholdt Jacobsen