Martin Ødegaard hilser på Sergio Ramos etter landskampen mot Norge i mars. Lørdag møtes de igjen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

«Hva er vel Norge for Spania? En middelmådighet, piffet opp med Martin Ødegaard».

KOMMENTAR: Det er litt fattig å håpe på undervurdering. Men slik er det for en liten nasjon å møte Spania.

Publisert: Publisert:

Oppgaven for Norge på Ullevaal lørdag kveld blir å skape vantrivsel, ikke i eget lag, men i det spanske. Et godt grunnlag for det er at de spanske spillerne ikke tror, i hvert fall ikke innerst inne, at de taper mot Norge.

Hva er vel Norge? En middelmådighet, piffet opp med Martin Ødegaard. Ham har de i hvert fall fått med seg.

I fotball, der sjansene og målene er få, ser vi gang på gang hva undervurdering kan føre til. Et favorittlag som springer ørlite saktere og bruker litt mindre muskler, ser plutselig ikke ut som konger lenger. Hvis de attpåtil plages av dårlig klima og innpåslitne motspillere, kan de begynne å tvile.

Tvil reduserer evnen til å beslutte og bestemme. Kampen kan bli jevn.

Martin Ødegaard (t.v.) og Lars Lagerbäck. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Rake veien

Spania har seks strake seire i EM-kvalifiseringen, de er blant de tre-fire virkelig store fotballnasjonene i verden og ikke minst: De lekte seg med sine norske motspillere i kampen i Valencia i mars. Det snaue resultatet 2–1 (seiersmål på straffe etter 71 min.) forteller ikke mye om kampen, men spillfordelingen 70–30 og sjansestatistikken 10–2 viser hvordan det var.

Det var store sjanser i ett sett, og det var litt overraskende at det ble så skummelt. Var det noe Norge burde ha fått til i en slik kamp, så var det å holde forsvaret kompakt. Men det var porøst.

Nå er Lars Lagerbäck klar i budskapet. På Ullevaal har et tett forsvar førsteprioritet. Spania må gjerne ligge høyt og stange mot norsk mur, men de skal ikke få gjøgle seg igjennom våre bakerste menn.

Viktige: Ajer og Jarstein

Nå håper vi å få se hva Kristoffer Ajer er god for som forsvarssjef. Hans lederevner kan bli avgjørende i et bakre forsvar der ikke alle er like motstandsdyktige. Rune Almenning Jarstein var banens klart beste spiller sist og må gjerne gjenta det, men det er greit om han kan få mer hjelp denne gangen.

Kristoffer Ajer er tilbake i Norges forsvar etter skade. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Så gjelder det å få ballen opp til Joshua King i løp mot Spanias mål. Et eneste langt spark helt fra forsvaret eller keeper Jarstein er kanskje ikke det lureste – vanskelig å få til, og lett å avverge for Sergio Ramos og hans medhjelpere.

Men går spillet raskt via en av våre midtbanespillere, får spanjolene mer å ta stilling til. Det kan skape denne viktige tvilen.

Her holder det ikke med et hederlig nederlag. Ett poeng er minimum for Norge, og da må vi i tillegg forutsette at Romania blir slått på bortebane (uten tilskuere) tirsdag.

Hvis ikke, blir novemberfotball enda tristere enn vanlig når Norge møter Færøyene og Malta i de to siste kvalkampene.

Joshua King (t.h.) i duell med Sergio Ramos under kampen i mars. Foto: FREDRIK VARFJELL / BILDBYRÅN NORWAY

Synd, men fortjent

Vi har mast litt om ledelsen som gikk tapt i hjemmekamper mot Romania og Sverige. Det var ergerlig. Men det var fortjent, for årsaken var ingen annen enn kvalitetssvikt.

Hvis vi heller skal snakke om Ola Kamaras utligning på overtid mot Sverige på Ullevaal, forstår vi at det kanskje er litt tur at Norge fortsatt henger med i kampen om annenplassen, den som gir EM-plass sammen med Spania. Uten denne headingen ville Sverige i dag hatt 13 poeng og Norge 8 (og så må vi ta forbehold for at det kunne ha påvirket returen i Stockholm i september).

Med en slik poengforskjell ville Norge i praksis vært ute. Der er vi ikke ennå. Men kanskje tirsdag kveld, hvis ikke Norge er helt på topp mot Spania og Romania – fotballmessig og flaksmessig.

Også det siste er helt nødvendig.

Publisert: