Hvert år kåres det «årets lag» som presenteres en gang i løpet av finalene. Det er for såvidt ikke bare årets lag som kåres, det er årets dommere, sekreteriat, arena og arrangement. Alle kriteriene kunne forsåvidt blitt kåret av en uavhengig jury, men samtlige blir stemt fram av spillerne i GET-ligaen. De tre siste kategoriene er vanskelige for oss spillerne å helhetsvurdere da vi ofte har et helt annet perspektiv på kampen om omgivelsene enn det publikum har.

Når det kommer til hvem jeg stemmer på så prøver jeg å være så objektiv som mulig. Jeg synes alt for ofte at poengstatistikken blir veiende for tungt når man vurderer en spiller. En spiller med masse poeng og en haug med minus i +/— statistikken blir ofte mer verdsatt enn en defensiv spiller som herjer i undertall og som stenger ned motstanderlagets beste spillere. Det er likevel sånn at det er statistikken vi lever av og det må jo tas med i betraktningen, samtidig som det er vesentlig om de har spilt godt mot oss eller ikke. Tidligere har det ikke vært tillatt å stemme på spillere fra eget lag, men den regelen er nå opphevet.

Så, dette er altså min vurdering av årets lag:

Årets Målvakt:

Henrik Holm, Stavanger Oilers. Fantastisk sesong og vinner begge de to store målvaktsstatistikkene. Svært få dårlige kamper og dårligere treninger og et høyt laveste nivå. Vært direkte matchavgjørende i mange tette kamper hele sesongen. 82 baklengsmål er etter mine øyne avgjørende for at det ble seriegull til Oilers. Oilers’ bakerste rekker med backer og målvakter hadde en bunnsolid sesong

Utfordrere: Nicklas Dahlberg, Steffen Søberg. Det eneste som kunne talt til deres fordel er at de spiller «alle» kampene og at lagene deres er direkte avhengig av deres spill for å vinne, kontra at Oilers har kanskje flere matchvinnere i flere ledd

Årets back:

Curtis Gedig, Stjernen. 52 poeng fra backplass er ganske solid. Ingen andre backer er i nærheten. Så ut som motoren i et Stjernen-lag som vi ihvertfall hadde litt problemer med i år. Var høyt og lavt og et konstant uromoment.

Årets back:

Nick Bruneteau, Stavanger Oilers. +43 i +/-statistikken. Tallene snakker for seg selv. Jeg har aldri spilt med en spiller som har dekket så mye skudd på trening! Ser ikke alltid praktfull ut, men har vært bunnsolid defensivt i år. Fin type med godt humør som er god å ha i laget. Tok ikke på laken og sengetøy før han hadde vært her i 6 måneder….

Utfordrer: Dennis Sveum og Andy Sertich, Stavanger Oilers. +33 og stabilt gode hver eneste kamp. Stefan Espeland er eneste reelle kandidat fra noen andre GET-ligalag.

Årets løper:

Jacob Berglund, Storhamar. Stor, rask, knallhardt skudd, bra hender og arbeidsmoral. Er en av de spillerne vi må passe på at synes det er ubehagelig å spille ishockey i de neste to ukene.

Årets center:

Josh Soares, Stavanger Oilers. Når du vinner poengligaen så fortjener du å være med uansett, så enkelt er det. Da har du hatt en god sesong og bør være en av spillerne du vil ha på laget ditt. Har i lange perioder hatt litt skadeproblem, da er 67 poeng ganske sterkt. En kriger med finesse.

ÅRETS LAG: Oilers-målvakt Ruben Smith velger et lag bestående av flere Oilers-spillere. Foto: Stig Nilssen

Årets løper:

Dion Knelsen, Sparta. Flest mål med 30, enkelt og greit.

Utfordrere: Thomas Valkvæ Olsen, Frisk. Martin Ylven, VIF. Mathias Trettenes og Rudolfs Balcers, Stavanger Oilers. Det er veldig mange spillere som har mange poeng, men som jeg synes ikke har fortjent en plass på årets lag gjennom de fem kampene jeg har sett dem. Det er også litt synd at vi må helt ned på en 11. plass for å finne beste norske spiller poengmessig.

Årets sekreteriat, arena og arrangement:

DNB-arena!

Utfordrer: CC-amfi på Hamar har tatt seg veldig opp synes jeg. I takt med publikumsøkningen har de fått ny mediakube som er helt rå, fornyet klubbemblem og Dj’en er best i ligaen. Kanskje jeg må revurdere… Nei, ingenting slår DNB-arena på sitt beste.