Da Haugesunds sjette straffeskytter Martin Bjørnbak blåste sitt forsøk høyt over målet til Ørjan Håskjold Nyland, var det klart at Hødd hadde skrevet et nytt gyllent kapittel i sin ærerike historie.

Å slå FK Haugesund på deres heimebane har vært noe av det vanskeligste i norsk fotball fire år på rad. I hvert av disse årene har laget kun tapt én seriekamp på egen arena. Hødds muligheter ble ansett som mikroskopiske. Men ikke av lagets trenere og spillere, og det fikk Haugesund merke fra første spark.

I 2001 slo Hødd ut Rosenborg på straffesparkkonkurranse, da var keeper Lars Ivar Moldskred den store helten. Men lørdag ble det ikke en eneste keeperredning. Begge lag misset hver sin gang på målet, og etter 4-4 var det klart at første bom ville bety tap. Ørjan Nyland banket inn 5–4 for Hødd, før Bjørnbak sendte både ballen og Hødd til himmels.

Hvordan kan et lag som spiller så god fotball som Hødd presterte i Haugesund havne i 2. divisjon neste år? Det må være spørsmålet mange sitter igjen med etter å ha sett denne dramatiske og velspilte kvartfinalen.

Ypperlig midtbane

Tidligere på dagen kunne vi se et Sandefjord-lag som lenge ledet 1-0 borte mot Molde, men Sandefjord valgte en helt annen taktikk enn Hødd. De la seg lavt, satset på å forsvare seg og hadde svært lite å by på framover. Mens Hødd kjørte offensiven så det gnistret med glimrende løp på midtbanen, der Sandal, Heltne Nilsen, Helland, nyankomne Rekdal og 16 år gamle Fredrik Aursnes imponerte stort.

Helland ble naturligvis den store helten med sine to flotte scoringer, men han kunne også ha blitt synderen i straffesparkkonkurransen med sin miss her.

To andre som imponerte på Hødd-laget var sidebackene Latifu og Grodås. Og så bør keeper Nyland få en ekstra stor Amanda-statuett med seg heim fra filmbyen, ikke for skuespillertakter, men som den ypperlige sisteskansen han var — og at han også ble matchvinner. Slikt blir lagt merke til.

Følelser

Dette var en kveld for følelser i Hødd-leiren. TV-bildene viste oss at den gamle spisskjempen fra Hødds første glanstid, Jan Ulfstein, som nå er med i støtteapparatet, hadde gråten i halsen og tårer i øyene da de 40–50 år yngre lagkameratene jublet for en fantastisk prestasjon.

Jan var med å skyte Hødd opp i eliteserien i 1965, da laget fra havgapet ble landsyndlinger i fotballens versjon av David mot Goliat.

Fortsatt skjer det altså helt spesielle ting med denne klubben. De elsker å være underdog og ryste de store. Det er en del av klubbkulturen i Hødd aldri å anse en oppgave for stor og en kamp som tapt på forhånd.

Arven fra storhetstida lever i beste velgående, det skyldes at det er en enestående kontinuitet i klubben, og at det handler om å prestere på et høyest mulig nivå. Noe lørdagens cupbragd var et bevis på.

Nå er det altså klart at Hødd skal spille semifinale. Når de er så nær som nå, er det fullt mulig å tenke seg at Hødd skal spille cupfinale søndag 25. november! I så fall vil det være tredje gang på fire år at et sunnmørslag spiller cupfinale, og det er lov å minne om at det er blitt to seirer på to forsøk.

Hødd mot Molde?