«Norsk fotball er akterutseilt på de fleste områder».

Det sa Per Joar Hansen til Aftenposten etter å ha kommet hjem fra en rundreise i Fotball-Europa. Det førte til en polarisert debatt her til lands om selektering og betalte barnetrenere. Gjennom en artikkelserie ser vi mot utlandet, for å vise hvordan noen av våre naboer tok grep og lyktes med sitt talentarbeid.

-------------------------------------------------

— Hvorfor måtte han reise ut for å finne den kunnskapen? Dette vet vi jo!

Ola Larsson har fått med seg Per Joar Hansens varsel til norsk fotball.

Etter å ha vært på rundreise i Europa, på besøk hos flere av de fremste klubbene i verden, kom Hansen tilbake med melding om at norsk fotball er akterutseilt på de fleste områder.

— Dette er kunnskap som alle på elitenivå vet om. Dette er litt av problemet: Denne debatten drives ikke av folk som kan fotball, men av folk som ikke kan det, sier Larsson.

Talentfabrikken

Ola Larsson kan fra navnet høres ut som en helt vanlig svenske, men Larsson har de siste årene vært akademisjef i breddeklubben som ble Sveriges fremste talentfabrikk. Ja, faktisk Nordens beste om Larsson får bestemme.

Nå er svenske Larsson sjef i det som heter Digitala Fotbollsakademien. De har skapt en app som kalles Supercoach, med forslag til hvordan trenere for ungdomslag skal få bedre treningsinnhold.

Ola Larsson har i tillegg til jobben i Digitala Fotbollsakademien, også en jobb i Hammarby IF. Foto: Privat

Supercoach bygger på kunnskap hentet fra Brommapojkarna og eies dels av den svenske klubben. For den gjengse nordmann er Brommapojkarna ikke annet enn et lag som til tider dukker opp når man har sjekket hvordan det ligger an i Allsvenskan. Men i Sverige er klubben blitt synonymt med å utvikle talenter til Allsvenskan og de største ligaene.

John Guidetti (Celta Vigo), Albin Ekdal (Hamburg), Nabil Bahoui (Hamburg) og Ludwig Augustinsson (FC København). Alle fire er eksempler på spillere som har gått gradene i Brommapojkarna og blitt elitespillere.

— Mange utenfor som ikke forstår

Klubben holder til i vestre Stockholm, og er faktisk den største breddeklubben i Europa. Wikipedia sier 4000 aktive spillere fordelt på 265 lag (tall fra 2012). Olof Mellberg, den tidligere stopperkjempen på det svenske landslaget, trener A-laget, men det er ikke det laget man ser til for å lære noe av Brommapojkarna.

Ifølge nettstedet Tipselit viste en utregning at 5,25 prosent av samtlige spillere på de to øverste nivåene i Sverige på herresiden, hadde spilt ungdomsfotball i Brommapojkarna. Ifølge Svenska Dagbladet var det i 2015 57 spillere som spilte elitefotball i enten Sverige eller internasjonalt som var fostret i BP.

Ifølge klubbens egne årsberetning er de seks år på rad ranket som det beste akademiet i Sverige. Og de siste årene hyppig trukket fram som en suksessoppskrift på hvordan unge spillere utvikles til toppfotballspillere.

John Guidetti er blant spillerne som har gått Brommapojkarna-skolen. Foto: Digitalsport

— Klubben er målbevisst på sin type trening. Man skal utvikle tekniske pasningsspillere. Jeg har sett at det gir resultater, men det er vel mange utenfor som ikke har forstått det, sa Albin Ekdal under en landslagssamling i 2014.Noen kaller klubben landets fremste talentfabrikk. Andre kaller dem det verste eksemplet på selektering i barnefotballen.

Rød tråd

Allerede fra barna er åtte år begynner Brommapojkarna å tilrettelegge for de beste. Klubbens akademi skal gi spillerne kvalitet i utviklingen gjennom trenere med kompetanse og individuell oppfølging. Det spillerne lærer, skal hele tiden være i takt med klubbens visjon og den røde tråden som går fra barnefotballen til A-laget.

— Fotballverdenen er så spesiell i måten vi diskuterer. I dag tok jeg bilen til jobben, nå skal jeg hjem og bygge en bil fra bunnen. Det er ikke sånn det fungerer, men det er der vi har diskusjonen nå.

Vi er tilbake hos Ola Larsson. Han snakker på inn- og utpust om et tema som opptar han og som siden fotballkarrieren tok slutt grunnet skader har vært livet hans.

Når vi tar kontakt med Larsson, er det for å få svar på spørsmål rundt selektering i fotballen. Et omstridt tema. Men de svarene får vi ikke, for det er ikke det det handler om mener Larsson.

— Hva er et godt treningsmiljø?

Han mener tvert imot at fokuset på selektering er med på å fordumme debatten.

- Jeg skulle gjerne sett at vi hadde diskutert treningsmiljø. Hva er et godt treningsmiljø? Hvilke type trenere trenger vi? Hva skal vi trene på? Hvordan skal man møte hverandre på trening? Disse tingene snakker vi aldri om. I bunn og grunn er det det jeg savner. Mange treningsmiljø forbereder ikke spillerne på det de faktisk skal gjøre.

Han trekker fram eksempelet Ludwig Augustinson. Han spiller i dag i FC København, men tilbragte hele sin oppvekst i stockholmsklubben før han gikk videre til IFK og så til Ståle Solbakken og FCK.

Da han skulle få debuten sin hevder Larsson at dette var meldingen fra Ståle Solbakken:

«Ludwig, nå må du vise hvorfor FCK har lagt så mye penger i deg. Jeg forventer at du er best på banen i dag.»

— Er du ikke forberedt, da vil mange spillere ikke klare å løfte bena en gang. Han var 20 år gammel, men reagerte med «jaha, var det ikke verre?». For dette hadde han gjort siden han var liten, sier Larsson.

Og Solbakken skal ha vært strålende fornøyd etter svenskens opptreden.

(for abonnenter)

Foreldreregler

Før trening og kamper har akademispillerne hos Brommapojkarna regler som må følges. Noen av disse er at man skal møte opp 15 minutter før trening, man skal bytte til treningstøy i garderoben og ikke før man kommer, og man har også nedfelt at spillerne skal komme forberedt mentalt.

Brommapojkarna-produktet Ludwig Augustinsson fikk prøve seg på Gareth Bale i en privatlandskamp før EM i sommer. Foto: Reuters

Man har også nedfelt forventninger til foreldrene, som sier at foreldrene ikke skal legge seg opp i trenings— og kampopplegget. Larsson beskriver Brommapojkarna som et lærende miljø. Alle vil lære av hverandre. Hver uke har trenere og ledere mulighet til å få internutdanning. Kunnskap står i fokus, og man gir hverandre tilbakemeldinger. Positive, men kanskje enda viktigere at det er rom for de kritiske.

— I Sverige, og slik jeg opplever Norge, så vet vi ikke helt hva som er en bra prestasjon. Det er blitt slik at om min datter våkner om morgenen, så skal jeg si «så dyktig du er, som klarte å våkne opp». Det er ingen prestasjon å våkne opp om morgenen. Det nivået som vi er på nå kommer til å forstyrre utviklingen i fotballen, sier Larsson.

— I en kultur der alle meninger verdsettes, så finnes ikke fakta lenger

Larsson mener holdningen med at alle har rett til å komme med sin mening, ødelegger debatten rundt talentutvikling.

- I en kultur der alle meninger verdsettes, så finnes ikke fakta lenger. Det finnes ikke rett eller feil, slik det er nå. Men det finnes en kunnskap, det finnes en type grunn man må stå på. Slik det er i dag spør man tidligere toppspillere om hvordan vi skal utvikle talenter. Men igjen: De har kjørt Formel 1-bilen, men de aner ikke hvordan de skal bygge den.

— Det finnes kompetente folk som kan dette, som har dette som sitt fagfelt, sier Larsson.

Men hva gjøres rent konkret i Brommapojkarna som gjør at både bredden og toppene blir tatt vare på. Hva konkret øver man på?

Hva er en prestasjon?

Larsson mener det er logisk. Man må starte med basisen. Man må begynne med å treffe ballen, før man kan begynne å se på hvordan man spiller.

Men kanskje det aller viktigste: Man må se på hva som er en prestasjon for en åtteåring, og for en som er 19. — Ser vi på fotball som lagidrett når man er liten, så kan de ingenting. Når man er små må man jobbe med individene. Det er fullstendig uinteressant hvordan et lag med åtte-åringer presser motstanderne sammen. Men hvordan jobber disse spillerne individuelt?

— Unge spillere må hele tiden våge å gjøre ting. Lykkes man ikke, skal man prøve igjen. En spiller som er 9-10-11 år gammel skal utfordre backen sin. Om motstanderen da tar ballen fem ganger, skal han prøve den sjette, sier Larsson.

- Men hva med bredden oppe i dette?

— Alle skal med er et veldig bra mantra. Men jeg vil ikke si til 10- og 11-åringer at de må ta det med ro. Om jeg er superinteressert i geografi eller historie, så vil jeg ikke bli bremset. Alle må få møtes på sitt nivå, for alle vil ikke bli best i verden.