Fotballen glemmer ikke.
Har du gjort noe dumt, så sitter det der, som lim, i avisenes tekstarkiv og TV-kanalenes databaser, ut karrieren og gjerne en stund til.
Åge Hareide er landslagstrener for Norge, men han blir stadig minnet om det fatale tilbakespillet mot Danmark i 1985. Eric Cantona er en av tidenes Premier League-spillere. Og også en av tidenes kungfu-kjemper.
Jesper Olsen? Skjebnesvanger tversoverpasning mot Spania i VM 1986. Diego Maradona? Kokain-cocktail i VM 1994. Totti ble "Spytti".
Så om italienske Francesco Totti "googler" seg selv, så vil han for alltid snuble over referanser til sitt mest stupide øyeblikk. I det forrige mesterskapet han deltok i, EM i Portugal 2004, spyttet han danske Christian Poulsen i ansiktet.
Det hadde vært bedre om han hadde slått.
Eller sparket.
Eller skallet.
Spytting kommer svært høyt opp på listen over avskyelige ting du kan gjøre mot et medmenneske.
Playmakeren forsto det, og han aksepterte den strenge UEFA-karantenen som gjorde at han aldri kom tilbake i mesterskapet.
"Hellige Madonna av guddommelig kjærlighet. Jeg ber om din tilgivelse og ber om at du aldri forlater meg. Din Francesco", skrev han på en lapp han puttet inn i drakten han hadde på seg da det skjebnesvangre skjedde. Så ga han trøyen til presten Fernando Altieri, og ba ham ta den med til madonnaens kloster i Via Ardeatina.
Vil glemme
To år tidligere, i VM i Asia, dro Totti på seg et annet trist mesterskapsminne: I åttendedelsfinalen mot Sør-Korea ble han utvist. Italia ble slått ut.
— Jeg foretrekker å glemme det som har skjedd tidligere. Jeg er overbevist om at vi har det som skal til for å gjøre det bra i år, sier 29-åringen fra Roma.
Det var lenge usikkert om han skulle få gå opp den røde løperen til sommerens store fotballfest.
Totti har en utsøkt teknikk, han har en ballbehandling som gjør ham utsatt. Motstanderne går ofte etter anklene hans. I en seriekamp mot Empoli 19. februar i år lå han plutselig på gresset, brølende av smerte, med en venstrefot som pekte ut til siden på en naturstridig måte.
Det er slike bilder ingen ønsker å se.
Men Totti reiste seg, ble operert, gipset, fikk krykker og tok sine første humpende byks på veien mot det som kan bli hans mesterskapsrevansj.
Starter trolig
Det er fortsatt tvil om Marcello Lippi lar Italias bindeledd mellom midtbane og angrep spille mot Ghana i kveld, men Totti har ekstremt lyst.
— Kondisjonen min er på 60-70 prosent av det den bør være, men som alle andre som er her; jeg er her for å spille, og jeg føler meg klar til å spille. Resten er opp til treneren. Jeg respekterer hans avgjørelse, sier Totti.
— Er han 70 prosent? Jeg er 100, svarte konkurrenten Alessandro Del Piero syrlig da han fikk høre om uttalelsen.
"Totti er Italias referansepunkt, han er den som kan få lagkameratene til å score", skriver den tidligere Chelsea-treneren Claudio Ranieri i sin spalte i The Observer.
Han mener at Totti aldri har fått ut sitt potensial i et mesterskap.
Andre er uenige. Med god grunn. I EM i Belgia og Nederland for seks år siden var det 180 centimeter høye overblikksfenomenet en nøkkelspiller hos et Italia som tapte finalen for Frankrike på en ekstremt bitter måte.
Det er slik, i den formen, med de bevegelsene, de valgene og den selvtilliten, Italia ønsker å se hovedstadens store sønn.
Uten røde kort.
Uten spytt.
Men med tårer av glede.