JORDAL AMFI (Aftenposten): Han har vært med på 33 av totalt 36 mulige medaljer for Vålerenga de 18 siste årene. Fredag droppes pucken i årets ishockeysesong. Det blir også starten på slutten for Vålerengas mangeårige klubbdirektør.

— Det jeg kommer til å savne mest er miljøet og livsstilen. Det blir tøft ikke å skulle være en del av et ishockeymiljø. Ishockey har vært hele livet mitt, sier Jan Tore Kjær.

Aftenposten treffer Vålerengas avtroppende direktør på Jordal Amfi. Han tar oss med opp i VIFs VIP-lokaler. Det eneste som kan minne om glamour i lokalene som ser mer ut som en kafeteria enn oppholdsrom for viktige gjester, er de 26 kongepokalene som står på rad og rekke i et glasskap. Ingen ishockeyklubb i Norge har flere. Kjær har et merke i flere av dem. Men når desember glir over i januar er det slutt. Han har vunnet sin siste.

Etter 18 år i Norges mestvinnende og mest tradisjonsrike hockeyklubb gir han stafettpinnen videre. Det er opp til andre å videreføre arven.

Altmuligmann

— Det har vært Vålerenga sent og tidlig. Det er en livsstilsjobb. Men etter at Vålerenga la om organisasjonen i sommer fikk jeg plutselig tid til å gå på kino med datteren min, ha moren min på middag og gå på foreldremøte i en og samme uke. Uten å ha dårlig samvittighet for Vålerenga. Det kan jeg aldri huske at har skjedd før, sier Kjær, og gliser.

Når Jordal Amfi etter hvert rives, og Vålerengas nye hall står klar til serieåpningen i 2018, sitter Kjær på tribunen. Som supporter.

— Det har vært en prosess over tid at jeg skulle gi meg. Kan hende har jeg vært i jobben åtte år for lenge. Det kan hende utviklingen til Vålerenga hadde vært større med flere og bedre folk rundt meg. Men i stedet for å ansette ekstra folk i administrasjonen har vi brettet opp ermene og tatt i litt ekstra og puttet pengene inn i det sportslige. Men da blir også dagene spist opp av alle mulige andre ting. Som når du sitter i møter, og Coca Cola kommer med åtte paller med brus. Og kokken ikke er her, eller det ikke er andre på kontoret. Da må du kaste jakken og bære inn de åtte pallene med brus, da.

- Men er det ikke dårlig timing å gi seg nå som dere endelig får ny hall?

— Jeg har jobbet med dette prosjektet siden tidlig på 2000-tallet. Det har vært viktig å få vist frem hvor falleferdig Jordal Amfi er, for politikerne. Vi får en ny og fantastisk hall, den blir unik. Og mye av innholdet i den vil ha mitt fotavtrykk. Men den kommer ikke til å hete Jan Tore Kjær Arena. Og det blir heller ikke bygget noen statue av meg utenfor, sier 46-åringen.

Historien om 28 kongepokaler

Når vi går fra kontoret hans til VIP-området, holder han to kongepokaler i hendene. Han stusser litt over hvor de kommer fra. De dukket opp inne på kontoret. Inne på VIP-en står alle klubbens 26 utstilt. Det er ikke første gang i Vålerenga at det ikke er kontroll på ting.

Jan Tore Kjær sitter med to kongepokaler i hendene som politiet fant under en razzia hos en kriminell i Oslo for noen år siden. Det er restene etter at ni ble stjålet etter en landskamp på Jordal på 90-tallet. Bak ham står klubbens 26 kongepokaler stilt ut. Disse to havner i skapet på kontoret til Kjær. Et kontor som snart må ryddes ut etter 18 år i sjefsstolen. Foto: OLAV OLSEN

— Etter en landskamp mot Japan på 1990-tallet ble det stjålet ni kongepokaler. Vi fikk igjen en del av dem på forsikringen. Men for noen år siden ringte de fra politiet. De hadde funnet et par kongepokaler hos en kriminell. Og vi var den eneste klubben i Oslo som hadde etterlyst noen kongepokaler. Så da dro vi og hentet dem, da, sier han og ler så det gjaller.Kjær begynte i VIF i mai 1997. Som takk for innsatsen fikk han ti psykologtimer i avskjedsgave fra gamlejobben. Sammen med kaffe og kaker. Selv om nok kanskje mange mener han burde benyttet seg av dem, gjorde han aldri det. Det var terapi nok å være med laget.

Gråt på kontoret

Oppturene har vært mange. Nedturene og. Kjær sier fjorårets fiaskosesong sitter i. Midt på tabellen i serien, ut i semifinalen i sluttspillet.

Takhøyden på Jordal er stor. Følelsene får som regel flomme fritt.

— Jeg har grått mange ganger. Det er for eksempel aldri lett å sparke spillere. Det gjør mest vondt å ta farvel med egne spillere. Som da jeg måtte gi beskjed til Kjell Richard "Ricky" Nygård om at han ikke fikk være med videre. Han hadde et ødelagt kne, og kunne ikke spille. Men han ville så gjerne være med videre. Det er tøft når han sitter og gråter på kontoret. En som nesten har 500 kamper for Vålerenga.

- Hvordan har det vært å se at andre lag overta hegemoniet?

— Det er tøft, selvfølgelig. Hadde vi også hatt en milliardær som kunne pøst inn penger så hadde nok verden sett annerledes ut her også. Vålerenga har aldri hatt den type mennesker bak seg. I stedet har vi vært jordnære og jobbet hardt med det vi har hatt. Det har vært viktig for kulturen vår. Og jeg ville ikke ha byttet bort det. Eller: det avhenger av hvem det hadde vært. Stavanger har gjort Vålerenga bedre. Vi har måttet brette opp ermene og jobbe hardt. Det viktige for Vålerenga i årene som kommer blir å sørge for at grunnstammen i laget er Vålerenga-gutter.

- Har Vålerenga-kulturen stått i veien for utviklingen i klubben?

— Nei, det tror jeg ikke.

"Iskrigerne"

Kjær vil ikke rangere sine største oppturer og nedturer som sjef i Vålerenga. Heller ikke valg han angrer på eller ting han er stolt over. Svarene er mer politiske. Men det var en gang i tiden det sto "Sirkusdirektør" på kontordøren hans. Lappen er nå tatt ned.

Han er selv en sentral i TV 2-serien "Iskrigerne". Sesong to sendes senere i høst. Effekten av serien har latt vente på seg. Det fikk klubben merke i vår og sommer etter at inntekter fra finalespillet uteble.

— Den effekten får man først etter 12-24 måneder hos de store bedriftene. Jeg gjorde et intervju med VG i vinter hvor jeg snakket om effekten av "Iskrigerne". Det er det mange som har merket seg.

Selv er han aksjonær i VIF. Han eier 12-13 prosent. Hvor lenge han har vært det?

— Det husker jeg ikke. Det er som med alt annet, det er ikke så nøye.